eg. den armenske apostoliske kirke, kirke i Armenia, verdens første nasjonalkirke; den har også medlemmer i Midtøsten, Europa, Nord- og Sør-Amerika.
I lære og liturgi
I lære og liturgi er kirken nær beslektet med den gresk-ortodokse kirke. De armenske kristne er imidlertid monofysitter, se monofysitisme.
Organisasjon
Kirken ledes av to katholikater, det ene siden 1441 i Etsjmiadzin, Armenia, og vanlig regnet som kirkens overhode, det andre fra 1921 i Antilyas, Libanon (har tilslutning bl.a. fra kirken i Nord-Amerika, som omfatter om lag halvparten av det totale medlemstallet) samt to patriarkater (i Konstantinopel og Jerusalem).
Historikk
Kristendommen kom til Armenia før utgangen av 100-tallet. Den egentlige misjonær var Gregor Lysbringeren. I 280-årene vant han kongen (Tiridates 3) for kristendommen, og Armenia ble 301 det første land hvor kristendommen ble statsreligion. Gregor ble i Caesarea innviet til den første katholikos (patriark) for den armenske kirke. En senere patriark, Sahak den store, oversatte sammen med Mesrop Bibelen til armensk (ca. 390) og la derved grunnen til en litteratur på dette språket.
Da perserne på 400-tallet erobret landet, ble kirken utsatt for harde forfølgelser. Under araberne blomstret kirken igjen opp tross harde ytre kår. Flere hundre tusen ble massakrert av tyrkerne i årene 1895–1915, og de overlevende ble tvunget ut av tyrkisk Armenia.
Ved flere anledninger har kirken søkt forbindelse med andre kirkesamfunn, og i slutten av middelalderen trådte en del av den i union med Roma.