den antinomistiske strid

utbrøt på reformasjonstiden, da Agricola lærte at omvendelse ikke bevirkes av loven, men bare av evangeliet, og at bare kjærlighet til rettferdighet og ikke frykt for straff er det rette motiv for en kristelig livsføring. Både Melanchthon og Luther opptrådte mot dette standpunkt, Luther især i sine teser mot antinomierne fra 1537 og 1538. Senere ble spørsmålet utførlig behandlet i Konkordieformelen, artikkel 5–6.