demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en betegnelse på en styreform hvor folket deltar i viktige beslutninger. Folket påvirker blant annet gjennom å stemme ved valg.

Demokrati skiller seg fra andre styreformer som diktatur eller enevelde (én person styrer), oligarki (en liten gruppe styrer) og meritokrati (de best kvalifiserte styrer).

Ordet demokrati stammer fra de greske ordene demo, som betyr folk og krati som betyr styre. Demokrati ble først brukt om styringsformen i bystater i Hellas 500 år før vår tidsregning.

I dag finnes demokrati som styreform på mange nivåer og områder i samfunnet. Oftest snakker vi om demokratisk styre i land, og de fleste vestlige land har en demokratisk styreform slik vi har i Norge.

Man kan også ha demokratisk styreform i organisasjoner (organisasjonsdemokrati), bedrifter (bedriftsdemokrati), idrettsklubber (foreningsdemokrati) eller skoler (elevdemokrati).

Stemmerett

Grunnleggende for demokratiet er muligheten innbyggerne har til å påvirke beslutninger, og det får man først og fremst gjennom å bruke stemmeretten sin. Jo flere som har stemmerett og som bruker den, jo mer demokratisk er styret.

Hvem som har stemmerett har utviklet seg gradvis. Begrensninger i stemmeretten har vært knyttet til formue, kjønn, funksjonsevne og alder.

I Norge fikk kvinner stemmerett ved stortingsvalg først i 1913 (Les mer om det her). I dag er det kun aldersgrensen på 18 år som begrenser stemmeretten.

Alle demokratiske institusjoner har regler for hvem som har stemmerett. I idrettsklubben har medlemmene stemmerett, i elevrådet har elevene stemmerett.

Direkte demokrati og representativt demokrati

Da demokratiet ble først introdusert i Hellas var det som direkte demokrati. De som hadde stemmerett fikk stemme hver gang det skulle tas en beslutning.

I Norge har vi representativt demokrati med stortingsvalg hvert fjerde år. I et representativt demokrati, eller indirekte demokrati, velger befolkningen representanter som skal ta beslutninger på vegne av alle. Ordningen med representanter ble utprøvd på 1700-tallet og gjorde det mulig å innføre demokrati i store land hvor det tidligere var noen få som bestemte.

Representativt demokrati med politiske partier gjør at forskjellige oppfatninger og interesser blir representert i sammensatte nasjonalstater. Denne styringsformen har statsviteren Robert A. Dahl kalt polyarki - et styre ved mange - fordi den sprer makten mellom konkurrerende partier og organisasjoner.

Norge har hatt innslag av direkte demokrati gjennom fem nasjonale folkeavstemninger, om norsk selvstendighet i 1905 og om monarki samme år, innføring og oppheving av brennevinsforbudet i henholdsvis 1919 og 1926, og medlemskap i EF i 1972 og EU i 1994.

Folkeavstemninger har ingen formell plass i det norske politiske systemet. Stortinget kan derfor velge å se bort fra resultatene. I praksis er det imidlertid vanskelig å gjøre det. På lokalt nivå har man en lang tradisjon med folkeavstemninger.

Forutsetninger for demokrati

For at et land skal ha et demokratisk styre må det ha demokratiske regler og institusjoner som virker, og demokratiske rettigheter må respekteres.  

Statsforfatningen er regler for staten, ofte nedskrevet i en konstitusjon (grunnlov). Statsforfatningen beskriver 1) hvilke styringsorganer landet har og 2) hvordan de skal virke, og 3) den lister opp borgernes demokratiske rettigheter.

  1. De viktigste demokratiske institusjonene er parlament, regjering og domstol, også kalt den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.
  2. Det må være regler for hvilke styringsorganer som kan bestemme hva. Parlamentet vedtar lover mens domstolen skal dømme etter lovene. Det kalles gjerne for maktfordelingsprinsippet. Det må også være regler for hvor stort flertall man må ha for å ta en beslutning, for eksempel å vedta en ny lov.
  3. Demokratiske rettigheter er for eksempel stemmerett, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og likestilling.

Om demokratiske rettigheter innskrenkes blir landet mindre demokratisk, selv om de som styrer er valgt på demokratisk måte gjennom valg. Og om styringsorganene ikke fungerer, har man ikke et velfungerende demokrati.

Påvirkning i demokratiet

Hvem får stemme?

  • Ved stortingsvalgene: Alle norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret. De må også være eller ha vært folkeregisterført som bosatt i Norge. Dette gjelder dersom man ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53. For å kunne stemme ved stortingsvalget, må du stå innført i manntallet i en kommune.
  • Ved sametingsvalgene: For å stemme ved sametingsvalgene må man være registrert i Sametingets valgmanntall. Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet. Samer som er statsborgere i andre nordiske land kan registrere seg i valgmanntallet dersom de står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge den 30. juni i valgåret. Samer som ikke er fra et nordisk land, kan registrere seg i valgmanntallet dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.
  • Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget: Alle norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret. De må også være eller ha vært folkeregisterført som bosatt i Norge. Dette gjelder dersom man ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53. Ikke-norske statsborgere som oppfyller de øvrige kravene har også stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg, dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen, eller er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.

Det pågår en diskusjon om man skal utvide stemmeretten slik at de som er 16 år kan stemme. I 2011 ble det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget.

Hvem påvirker?

Ulike økonomiske og sosiale ressurser er en utfordring for demokratiet. Analfabetisme vil i noen land være til hinder for at folket skal kunne orientere seg om sine rettigheter og å kunne delta i beslutningsprosesser.

Om det er få som bruker stemmeretten eller bestemte grupper som ikke bruker den, så vil de ha mindre påvirkningskraft. Grupper med lav valgoppslutning i Norge er de unge, de som har lite utdanning og innvandrere. Det er også en utfordring å få frem politikere med variert bakgrunn, som kan representere ulike grupper av befolkningen.

Representantene innhenter opplysninger fra mange hold når de skal ta opp saker, stemme og ta beslutninger på vegne av velgerne. Det er mange som kan påvirke i en sak, og det pågår diskusjoner om hvor stor makt ulike grupper har. Om ekspertenes rolle blir for stor snakker man om meritokrati (de kvalifisertes styre).

Byråkratiene har stor betydning når de forbereder saker. Interesseorganisasjonene har i Norge innflytelse (korporatisme) gjennom såkalte høringer og gjennom å påvirke opinionen. Gjennom informasjonsbyråer kan man kjøpe råd fra erfarne politikere som kan bidra til politisk innflytelse

Massemedier og demokratiet

Mediene er en viktig kilde til kunnskap om politiske saker og et sted for meningsytringer og diskusjon. Mediene spiller derfor en viktig rolle i demokratiet og kalles ofte den fjerde statsmakt.

Massemediene kan påvirke gjennom å sette saker på dagsorden. Gjennom måten de presenterer sakene på (medialisering), bidrar de også til hvilke saker som får oppmerksomhet og legger premisser for hvordan sakene diskuteres. Slik kan de påvirke meningsdannelsen og beslutningsprosesser.

Konflikt mellom ulike nivåer

I dag har vi demokratier på flere nivåer og områder i samfunnet, og disse kommer av og til i konkurranse og til dels konflikt med hverandre. Det kan for eksempel oppstår spenninger mellom nasjonale demokratier og overnasjonale institusjoner som EU.

Litteratur

Palle Svensson (2007) "demokrati". I Øyvind Østerud (2007) Statsvitenskapelig leksikon, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 04.06.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Politisk og økonomisk filosofi

Dag Einar Thorsen Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.