Delingsmodellen, skatterettslig modell som gikk ut på å beregne den del av næringsinntekten som kom av de aktive eiernes egen arbeidsinnsats (beregnet personinntekt). Delingsmodellen var en del av skattereformen i 1992. Modellen ble opphevet ved skattereformen i 2006.

Modellen gjaldt enmannsforetak, samt selskaper hvor aksjonærene/andelshaverne deltok aktivt i driften og til sammen eide minst 2/3 av selskapet. Aksje eller andel som eides av den aktives nærstående talte med (identifikasjonsregelen).

Den beregnede personinntekten ble tillagt de aktive eiernes øvrige grunnlag for beregning av toppskatt og trygdeavgift. Hensikten med modellen var å unngå at næringsdrivende og selskaper skulle unndra skatt ved å ta ut lite lønn (og relativt mer utbytte, som i denne perioden praksis var skattefritt på mottakers hånd).

Systemet var komplisert, og det var ofte vanskelig å bestemme om et selskap kom inn under delingsreglene. Det var også fristende å forsøke å tilpasse seg for å slippe unna delingsreglene. Kritikerne hevdet at delingsmodellen i realiteten var en ekstraskatt for småbedrifter, særlig familiebedrifter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg