dekurie

i det gamle Roma oppr. en militæravdeling på 10 mann, senere betegnelse brukt i forbindelse med bestemte grupper i statssamfunnet uten hensyn til antall medlemmer, f.eks. decuriae judicum, jurymennene (antall 2–5). Også om underordnet tjenestepersonell, decuriales, endog om slaver. Herav dekurion, decurio, egentlig formann i en 10-mannsgruppe (underoffiser), senere medlem av byrådet, ordo decurionum eller curia, i en romersk borgerkommune (provinsby), altså en slags kommunal senator. Dette vervet var i eldre tider ettertraktet, men ble til slutt en byrde, nærmest en straff, fordi dekurionene ble gjort personlig ansvarlige for innbetaling av byens skatter og avgifter.