En dekurie, eller decuria, var i det gamle Roma opprinnelig en militæravdeling på ti mann. Senere har uttrykket blitt brukt i forbindelse med bestemte grupper i statssystemet uten hensyn til antall medlemmer. For eksempel er decuriae judicum, jurymennene, som kunne være mellom to og fem i antall.
Uttrykket brukes også om underordnet tjenestepersonell, decuriales. Dette er opphavet til tittelen 'dekurion' (decurio), egentlig formann i en ti-mannsgruppe, og en slags underoffiser.
Tittelen 'dekurion' ble etter hvert brukt om et medlem av byrådet, ordo decurionum eller curia, i en romersk provinsby (municipium eller colonia). Dette vervet var ettertraktet og en dekurion var en slags lokal senator. I senantikken ble tittelen til slutt en byrde, nærmest en straff, fordi dekurionene ble gjort personlig ansvarlige for innbetaling av byens skatter og avgifter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.