dekanus – kirkelig embete

Kirkelig embetsnavn. Forekom første gang i Benedikts munkeregel som betegnelse for den munk som hadde oppsyn over et mindre antall (opprinnelig ti) munker. I domkapitlene var dekanus vanlig tittel for domprost. I kardinalkollegiet er eldste kardinalbiskop kardinaldekanus. I den lutherske kirke ble dekanusstillingen beholdt på enkelte steder; den falt i regelen sammen med superintendentstillingen. I England er tittelen beholdt som domprostenes embetstittel (eng. dean).