Dekadenter var en gruppe av franskspråklige forfattere som i 1880-årene reagerte mot naturalismen. De dyrket det eksentriske og raffinerte, ofte også det syke, dunkle og uutsigelige. De avviste at tilværelsen hadde annen mening enn å dyrke de estetiske opplevelsene, foraktet demokrati og fremskritt og svermet ofte for middelalderen.

Faktaboks

Uttale
dekadˈenter
Etymologi

av fransk décadence, fra middelalderlatin decadentia, «frafall», se dekadanse

Dekadentene var påvirket av Richard Wagner, Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche, og beundret diktere som Charles Baudelaire, Joris-Karl Huysmans, Paul Verlaine og Édouard-Joachim Corbière. Hovedpersonen i Huysmans' roman À Rebours ble sett på som innbegrepet av den dekadente. Det ble utgitt et par små tidsskrifter, La Décadence og Le Décadent.

Svært mange franske forfattere var i perioder preget av de dekadente idealene. Til miljøet hørte også mange belgiske forfattere som bodde i Paris (gruppen Jeune Belgique). I Italia var den fremste representanten for dekadentene Gabriele D'Annunzio.

Forbindelsen mellom dekadentene og den franske symbolismen er meget sterk, og det er vanskelig å trekke klare grenser mellom de to retningene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg