betegnelse brukt i Frankrike under den første verdenskrig for den politiske retning som tvilte på seieren og derfor ønsket en snarlig fred, selv med betydelige oppofrelser. Defaitismen ble av all kraft bekjempet av Clemenceaus regjering, og flere av retningens ledende menn, som Caillaux, ble formelig dømt for defaitisme. Også under den annen verdenskrig ble uttrykket brukt om den retning som tvilte på seieren. Etter 1945 brukes betegnelsen iblant generelt om nederlagstro, vilje til å gi opp. Uttrykket brukes også allment om en svak, selvoppgivende holdning.
defaitisme
- Uttale
- defaitˈisme
- Etymologi
- av fr., eng. 'nederlag'