deduksjon – bevisføring

Uttale
deduksjˈon
Etymologi
av lat. 'utledning'

(logikk). Bevisføring som går ut på at man fra gitte premisser med logisk nødvendighet slutter til en bestemt konklusjon. Hvis deduksjonen er gyldig, vil det å hevde premissene og samtidig benekte konklusjonen innebære en selvmotsigelse.

Logikken er for en vesentlig del studiet av deduktive bevisføringer og reglene for gyldige deduktive resonnementer. Premissene betraktes i en deduksjon som sanne; deres sannhet kan være godtgjort ved en forutgående deduksjon eller fastslått ved induksjon eller bare være hypotetisk antatt. Den klassiske form for deduksjon er syllogismen. Se også hypotetisk-deduktiv metode.