regler som beskriver de forandringer som finner sted med kjemiske grunnstoffer når de er radioaktive og sender ut α-partikler, heliumkjerner med to positive ladninger, , og β−-partikler, negativt ladede elektroner, .
Utsendelse av en α-partikkel fra et grunnstoff fører til dannelse av et annet grunnstoff som i grunnstoffenes periodesystem står to plasser foran det opprinnelige.
Utsendelse av en β−-partikkel fører til dannelse av et grunnstoff som i grunnstoffenes periodesystem står én plass etter det opprinnelige.
Forskyvningslovene ble utformet av den tyske kjemikeren K. Fajans i 1913 og kort tid etter av de britiske kjemikerne A. S. Russell og F. Soddy. I dag fortoner disse lovene seg seg nærmest som selvfølgeligheter: Atomnummeret, og plasseringen i grunnstoffenes periodesystem, er lik protontallet. Utsendelse av f.eks. en α-partikkel fører til at atomkjernen mister to protoner, dvs. atomnummeret avtar med to. Nukleontallet (massetallet) og den relative atommassen avtar samtidig med fire enheter (to protoner, to nøytroner).
I tillegg til de radioaktive prosesser som er forbundet med utsendelse av α- og β−-partikler, kjennes prosesser med utsendelse av positive elektronerog innfangning av elektroner fra det ytre elektronskall, også kalt K-innfangning. Begge disse prosessene fører til at protontallet og atomnummeret avtar med én enhet. Nukleontallet forandres ikke ved disse omvandlingene. Se også grunnstoffomdanning.