lager for data og dataprogrammer, gjerne inndelt i indre lager for kortsiktig lagring av programmer og data og ytre lagerfor mer varig lagring av data.
Økende datamengder og programkompleksitet krever at PC-er, mobiltelefoner, PDA-er, servere og store IT-systemer utstyres med stadig større indre og ytre lagre. På små bærbare enheter som PDA og mobiltelefon inneholder det interne datalageret eller minnet både programvare og data, og kan i noen tilfeller suppleres av minnekort for å få plass til ekstra programvare eller flere data. På PC-er og større datamaskiner er det et skarpere skille mellom indre lager (minne) og ytre lager som harddisk og optiske medier (CD og DVD).
Selv med stadig større tilgang til Internett er det behov for ytre datalager som kan overføres fra en maskin til en annen. Tradisjonelt har disketter vært brukt til dette formålet, men deres kapasitet har sakket etter det generelle behovet for stadig mer data. Det finnes følgelig et stort antall typer og formater utskiftbare ytre lager. På 2000-tallet har det dukket opp rimelige minnebrikker med kapasitet opptil rundt én gigabyte, som kobles til PC-er og annet apparatur via USB-porten.
I store IT-systemer med mange tjenere (servere) kan man ha atskilte enheter med mange harddisker, der alle tjenerne lagrer data som er felles for hele systemet. Disse enhetene kan organiseres som spesialiserte filtjenere (kalt NAS eller «network attached storage») eller på et høyere nivå som egne lagringsnettverk (SAN eller «storage area network»).