Dømmende makt er etter maktfordelingsprinsippet den ene av de tre statsmaktene, ved siden av den lovgivende og den utøvende makten.
I Grunnloven av 17. mai 1814, hvor systematikken er preget av maktfordelingsprinsippet, omhandler del D (paragrafene 86–91) den dømmende makten. Her er det imidlertid bare bestemmelser om Riksretten og Høyesterett, som med hjemmel i Grunnlovens paragraf 88 dømmer i siste instans. Det vil si at Høyesteretts avgjørelser ikke kan overprøves av andre domstoler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.