Store dødsårsaker i Norge 2010-2021
Kreft og hjerte- og karsykdommer er de viktigste dødsårsakene i Norge på starten av 2020-tallet. Kilde: Statistisk sentralbyrå
Alder ved død

Antall døde etter kjønn og alder ved død i 2021. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Av /FHI.

Dødsårsaker er sykdommer eller skader som enten direkte eller indirekte er årsak til dødsfallene i en befolkning. God registrering av dødsfall og dødsårsaker er en forutsetning for planlegging, politikk og tiltak for bedre helse.

I Norge er det på starten av 2020-tallet kreft og hjerte- og karsykdommer som er de viktigste dødsårsakene.

Verdens helseorganisasjon samler inn data og sammenstiller oversikter over dødsårsaker på globalt nivå. I Norge er det Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå som har ansvar for å føre statistikk over dødsårsaker.

Barnedødelighet

I verdenssammenheng er det anslått at 5 millioner barn under 5 år døde i 2020. Dødelighetsraten for barn i verdenssammenheng viser at i 2020 døde 1 av 27 barn før de var 5 år.

Barnedødeligheten er fallende. I 1970 døde mer enn 17 millioner barn under 5 år. I 2002 døde omkring 10,5 millioner barn under 5 år. I 2020 er dette tallet anslått til 5 millioner.

Dødelighetsraten er også fallende. I løpet av tretti år, fra 1990 til 2020, falt dødelighetsraten for barn under 5 år med 60 prosent. I 1990 var det 93 dødsfall per 1000 levendefødte barn. I 2020 var det 37 dødsfall per 1000 levendefødte barn. Andre tall som også viser fall i dødelighetsrate for barn viser at i 1990 døde 1 av 11 barn før fylte 5 år. I 2020 døde 1 av 27 barn før fylte 5 år.

De viktigste dødsårsakene er for tidlig fødsel og andre fødselskomplikasjoner som dårlig oksygenering og traumer, skader, luftveissykdommer, diarre og malaria.

Dødsårsaker hos voksne

Hos voksne er ikke-smittsomme sykdommer årsak til omtrent 3/4 av alle dødsfall på verdensbasis. Hiv/aids-epidemien medførte en klar reduksjon i forventet levealder i Afrika sør for Sahara, men globalt har dødsfallene av denne sykdommen falt med over 50 prosent de siste 20 årene. Fra å ha vært den åttende viktigste dødsårsaken i i år 2000 kom den ned til 19. plass i 2019.

Hjerte- og karsykdommer er de dominerende dødsårsakene blant dem som er 60 år eller eldre. I denne aldersgruppen døde 8,9 millioner av iskemisk hjertesykdom, og vel 6 millioner av hjerneslag i 2019.

Verdens helseorganisasjon har beregnet at tobakksrelaterte sykdommer er verdens hyppigste forebyggbare lidelse, og er ansvarlig for omkring 5 millioner dødsfall årlig. I alle WHO-regioner, bortsett fra Afrika, er nå dødsfall på grunn av ikke-smittsomme sykdommer hyppigst. Man snakker derfor om en dobbel sykdomsbyrde i land som for eksempel Sør-Afrika, der både infeksjonssykdommer og ikke-smittsomme sykdommer er hyppige.

Dødelighet i Norge

Omkring 95 prosent av alle dødsfall i Norge skyldes sykdom, mens cirka 5 prosent skyldes skader og andre ytre årsaker.

Infeksjoner

På 1800-tallet var infeksjonssykdommer den viktigste dødsårsak i Norge. Difteri, skarlagensfeber, kikhoste og meslinger forårsaket flest dødsfall blant små barn. Da dødeligheten av disse sykdommene avtok mot slutten av 1800-tallet, fikk tuberkulose økt betydning som dødsårsak både blant yngre og eldre barn. Bedre levekår og hygieniske forhold, samt utviklingen av vaksiner og antibiotika førte til at forekomsten og dødeligheten av infeksjonssykdommer ble redusert.

Hjerte- og karsykdommer

Utover på 1900-tallet ble hjerte- og karsykdommer og kreft gradvis de dominerende dødsårsaker. Hjerte- og karsykdommer var i mellomkrigstiden årsak til under 1/5 av alle dødsfall, mens omtrent halvparten av alle dødsfall i etterkrigstiden var forårsaket av hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant menn over 40 år økte frem til begynnelsen av 1970-tallet. Senere har det vært en klar nedgang, og kjønnsforskjellene i hjerte- og kardødelighet er langt mindre enn tidligere.

Kreft

De hyppigste kreftdødsårsakene blant menn er lungekreft, tykktarmskreft/endetarmskreft og prostatakreft. For kvinner er lungekreft den hyppigste dødsårsaken blant kreftsykdommene, fulgt av brystkreft, og tykktarms-/endetarmskreft.

Ulykker

Blant ulykkesdødsfallene, som utgjør knapt 4 prosent av alle dødsfall, er fall viktigste ulykkesårsak etterfulgt av trafikkulykker og drukning. Det er hovedsakelig personer over 70 år som dør av fallulykker. Selvmordshyppigheten i Norge ble fordoblet fra slutten av 1960-tallet til slutten av 1980-tallet. Senere har det vært en viss reduksjon, og siden 1996 har tallet ligget mellom 500 og 600 i året.

I 2020 var selvmord og villet egenskade underliggende dødsårsak for 639 personer i Norge, av disse var 172 kvinner og 467 menn.

Globale og nasjonale oversikter

Verdens helseorganisasjon – WHO i regi av WHO’s Global Health Estimates sammenstiller globale oversikter over dødsårsaker nedbrutt på regioner, land og undergrupper (alder og kjønn). De siste resultatene er basert på 183 land med befolkning større enn 90 000 innbyggere. WHO og samarbeidspartnere har satt opp klare kriterier for datakvalitet, og globalt er det 67 land i perioden 2018–2020 som når opp til disse kravene. For de resterende områdene utarbeides anslag (estimater) basert på tilgjengelige data.

Dekningen varierer fra nær 100 prosent av dødsfallene i WHOs europaregion, mens bare åtte av de 54 landene i Afrika rapporterer 90 prosent eller flere av dødsfallene. Totalt blir bare 10 prosent av alle dødsfall registrert i den afrikanske regionen. Omkring 18,6 millioner dødsfall rapporteres til WHO årlig. Dette representerer én tredel av alle beregnede dødsfall i verden. Folkerike land som India og Kina har dødsårsaksstatistikk basert på utvalg av befolkningen, men denne antas likevel å være relativt god. WHO mener derfor å ha oversikt over cirka 72 prosent av alle dødsfall.

Statistikk over dødsfall etter årsak har vært utarbeidet i Norge siden 1853, og fra 1928 er dødsårsaksstatistikken utarbeidet på grunnlag av individuelle dødsmeldinger. I 1939 ble det tatt i bruk en standardisert dødsmeldingsblankett med utførlige opplysninger om dødsårsaken. Se også Dødsårsaksregisteret.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Sverre Rørtveit

Hallo, eg har eit spørsmål/kommentar til artikkelen "Dødsårsaker", skrive a Nylenna/Stoltenberg/Thelle. Det står at "Hos kvinner har lungekreft nylig passert brystkreft som dødsårsak". Eg held på å laga ein hobby-quiz, og hos FHI sin "Norgeshelsa-statistikkbank" framgår det at i 2016 var det hos kvinner 15 dødsfall per 100 000, og i 2021 var det 12. For lungekreft var det tilsvarande hos kvinner 26 i 2016 og 19 i 2022. Altså ikkje slik som det står i artikkelen. Er det noko eg har misforstått? med helsing Sverre Rørtveit, pensjonist/legevaktlege

svarte Dag Steinar Thelle

Hei Sverre Rørtveit,
hyggeleg at nokon leser artiklane med lupe. Og quiz er viktig. Dine tal er rette, det er fleire kvinner som døyr av lungekreft enn brystkreft i dag, og slik har det vore i minst ti år no. Det er ordet "nylig" som skal bort. Takk igjen,
Dag S Thelle

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg