Dødelighet er hyppigheten av dødsfall i en befolkning.
Faktaboks
- Også kjent som
-
mortalitet
Dødelighet og forventet levealder ved fødselen viser to sider av samme sak. Når dødeligheten er høy, er levealderen lav.
dødelighet
Mål for dødelighet
Det finnes flere mål for dødeligheten i en befolkning. Et vanlig mål er forventet levealder ved fødselen. Dette målet viser hvor lenge en nyfødt gutt eller jente kan forvente å leve dersom dødeligheten som gjelder for alle aldre i det året vedkommende ble født, fortsetter gjennom hele perioden vedkommende lever. Forventet levealder ved fødselen og forventet gjenstående levetid ved ulike aldre beregnes ved bruk av en dødelighetstabell.
Et annet mål er den summariske dødsraten, eller dødshyppigheten, som viser antall døde i løpet av en periode (for eksempel ett år) per 1000 innbyggere (middelfolkemengde). Dette er et enkelt mål å beregne, men det kan skjule mye. I et land med en gammel befolkning vil dødsraten være høy, og i et land med en ung befolkning og med bedring i helsetilstanden vil dødsraten kunne bli svært lav. Vi kan altså ikke uten videre sammenligne 9,7 døde per 1000 i Danmark og 8,4 i Norge med 5,1 i Chile og 5,5 i Venezuela.
Dersom vi vil sammenligne dødelighetsforholdene og samtidig ta hensyn til aldersfordelingen i befolkningen, kan vi bruke alders- og kjønnsspesifikke dødsrater, som belyser dødeligheten i de forskjellige aldersgruppene.
Det er disse alders- og kjønnsspesifikke dødsratene som brukes når vi skal beregne forventet levealder. Ved hjelp av en dødelighetstabell (life table) kan man regne ut både forventet levealder ved fødselen og forventet gjenstående levetid ved ulike aldre – alt basert på at de gjeldende dødelighetsforholdene fortsetter også i framtiden. Forventet gjenstående levetid, eller middellevetid, er det antall år mennesker i en gitt aldersgruppe gjennomsnittlig har igjen å leve, dersom de gjeldende dødelighetsmønstrene vedvarer. Det er naturligvis viktig å merke seg at disse begrepene og målene er knyttet til befolkninger og ikke til enkeltindivider.
- Les mer om levealder
Letalitet angir dødelighet av en bestemt sykdom, og viser hvor alvorlig sykdommen er. Letaliteten beregnes som forholdstallet mellom antall døde av den aktuelle sykdom og antall tilfeller av sykdommen i samme tidsintervall.
Dødelighet i Norge
Bortsett fra noen perioder med tilbakeslag (for eksempel under spanskesyken, andre verdenskrig, og for menn en periode på 1960-tallet) har dødeligheten sunket og levealderen økt jevnt og trutt de siste 200 årene i Norge.
Dersom dødelighetsforholdene i Norge i 2023 vedvarer, vil en nyfødt gutt kunne vente å bli 81,4 år, mens nyfødte jenter kan regne med å bli 84,6 år. Tallene er statistiske gjennomsnittsstørrelser, og viser altså hva som skjer hvis dødeligheten for alle aldre i et gitt år (2023) fortsetter gjennom hele livet til de nyfødte.
Årlig dør om lag 40 000 personer i Norge. Over halvparten av disse er 80 år eller eldre.
Dødeligheten og levealderen varierer mellom ulike deler av Norge. Lavest dødelighet har kvinner i Vestland fylke, med en forventet levealder ved fødselen på over 85 år (2018-2022). Lavest forventet levealder har menn i Finnmark (80 år). Det er også andre dødelighetsforskjeller i det norske samfunnet – blant annet er dødeligheten lavere blant personer med høy utdanning.
Dødelighet globalt
Over store deler av verden har det gjennom lang tid vært en gjennomgående og markert nedgang i dødelighet. Det er altså ikke bare et norsk eller vesteuropeisk fenomen. I industrilandene i Nord har utviklingen vært nokså parallell.
I utviklingslandene satte nedgangen inn mye senere, til litt forskjellig tid og med forskjellig styrke. Men den har gått svært raskt i mange land. Likevel er dødeligheten fortsatt større i utviklingsland enn i et land som Norge. I det som nå defineres som lavinntektsland var forventet levealder 60 år for menn og 65 år for kvinner i 2021. Det er 18 år kortere levealder enn i de såkalte høyinntektslandene, hvor forventet levealder var 78 år for menn og 83 år for kvinner.
Variasjonene er store mellom verdens regioner, fra nærmere 80 år i Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia til 62 år i Afrika (begge kjønn samlet, tall for 2021). Mye større forskjeller kommer til uttrykk dersom vi sammenligner enkeltland, for eksempel Japan og Australia i den ene enden med en levealder på 85 år (begge kjønn samlet), og Nigeria og Tsjad i den andre enden med en levealder på 53 år.
I Europa er levealderen høyest i vest. Den er også relativt høy i sør og nord, mens flere østeuropeiske land har hatt en svakere utvikling i levealderen, med perioder med nedgang i levealderen i for eksempel Russland. De nordiske landene har en forventet levealder på rundt 81–83 år, og Danmark har lenge hatt den laveste levealderen i Norden.
Hva påvirker dødeligheten og levealderen?
Hvorfor ser vi slike globale forskjeller i levealder? På samme måte som tilfellet er for fruktbarhetsutvikling, må vi forsøke å skille mellom demografiske forklaringer og samfunnsmessige forklaringer.
Spedbarnsdødelighet
Forskjeller i spedbarnsdødelighet er en viktig forklaring på forskjeller i levealder. I store deler av verden er svært mange av dem som dør, barn som ennå ikke er fylt ett år. Selv med normal omsorg og tilsyn er dødssannsynligheten i første leveår større enn ved andre aldre, om vi ser bort fra høyere alder når død normalt inntreffer. Dette uttrykket for aldersspesifikk dødelighet, spedbarnsdødeligheten (IMR = infant mortality rate), er antall barn som dør før fylte ett år i forhold til 1000 levendefødte.
Spedbarnsdødeligheten er en viktig indikator for hvordan levekårene i et land er. Vi kan påvise en tydelig sammenheng: Jo høyere spedbarnsdødeligheten er, desto dårligere er tilgangen på samfunnsgoder som matforsyning, utdanning og helsetilbud.
I Norge var spedbarnsdødeligheten 140 i 1840, det vil si at hvert sjuende barn ikke nådde ettårsalder. Ved hundreårsskiftet var tallet omtrent 100, i 1950 var det kommet ned til 30. På starten av 2020-tallet er spedbarnsdødeligheten nede i under to døde per 1000 levendefødte. Det er knapt realistisk å komme ned i et særlig lavere tall.
I perioden 1936–40, da gjennomsnittstallet for Norge var 40, varierte tallene for fylkene mellom 30 (Akershus og Oslo) og 75 (Finnmark). Nå er variasjonene rundt landsgjennomsnittet små. De regionale forskjellene er med andre ord i ferd med å bli utvisket. Dette er samtidig et tegn på at den regionale variasjonen i leveforhold er blitt mindre enn i tidligere tider.
Sammenlignet med andre land i verden er spedbarnsdødeligheten i Norge svært lav, bare rundt 10 andre land har en spedbarnsdødelighet på under to døde per 1000 levendefødte (FN-tall for 2021). De fleste andre vestlige land har også ganske lave tall (under fem per 1000). Øst-Europa har hatt vesentlig høyere tall gjennom de siste tiårene, men med en klar bedring den seneste tiden; for eksempel var tallet i Romania 22 og i Russland 17 i 1997, og i 2021 var tallene sunket til fem i Romania og fire i Russland.
I utviklingsland er spedbarnsdødeligheten fortsatt gjennomgående høy, men med betydelige variasjoner. I Afrika sør for Sahara dør nesten 50 nyfødte per 1000; i noen land mer enn 70 (Nigeria 73 og Sierra Leone 72 i 2021). Både i Latin-Amerika og i Asia er spedbarnsdødeligheten jevnt over lavere enn i Afrika. I Asia dør flest spedbarn i Pakistan (52), Jemen (47) og Afghanistan (45). I mange utviklingsland, eller i deler av landene, kan dødstallene i krisesituasjoner stige betraktelig, særlig fordi det ikke er tilstrekkelig beredskap (mat, vann, medisin og så videre) til å møte akutte problemer.
Sykdommer og dødelighet
Det er umulig å diskutere årsaker til den generelle nedgangen i dødelighet uten å studere sammenhengen mellom helse, sykdommer og dødelighet fordi disse henger sammen både uttrykt i geografisk variasjon og i årsakskjeder.
Fordelingen av sykelighet og dødsårsaker varierer fra periode til periode, fra region til region. Årsaksmønsteret i en befolkning med stor dødelighet, det vil si lav forventet levealder, er annerledes enn der dødeligheten er liten, det vil si at det gjennomgående er gamle mennesker som dør.
Der dødeligheten er høy, for eksempel med en forventet levealder på 40–50 år, skyldes en stor del av dødsfallene smittsomme sykdommer, som infeksjonssykdommer og andre parasittsykdommer, mens relativt få dør av hjerte- og karsykdommer.
Der dødeligheten er vesentlig lavere, med en levealder på drøyt 75 år, er situasjonen omvendt: Der dør svært få av infeksjonssykdommer, mens kreftsykdommer og hjerte- og karsykdommer er de vanligste dødsårsakene.
Økning i levealder siste 200 år
For snart 200 år siden begynte en utvikling i Vest-Europa og Nord-Amerika som etter hvert så å si avskaffet hungersnød og svære epidemier. Som en følge av dette steg gjennomsnittlig levealder fra 30–35 år til langt over 70 år.
Stikkord for denne utviklingen kan grovt deles i to grupper, nemlig:
- generell bedring i levestandarden gjennom bedre utdanning og praktisk kunnskap, større landbruksproduksjon, bedre transportsystemer, industriell vekst og masseproduksjon, et økende antall mennesker med sikre arbeidsplasser og inntekter, mer forutsigbare resultater av arbeidsinnsatsen, endringer i livsvaner og livsstil, og
- særlige fremskritt for helsetilstanden gjennom bedre utdanning, bedre personlig hygiene, bedre kloakk- og vannforsyningsanlegg, bedre sanitærforhold, riktigere og bedre medisinsk behandling, forebyggende helsetiltak.
De bedrede kloakk- og vannforsyningssystemene fikk stor betydning for reduksjon av smittsomme sykdommer. I takt med økende opplysning og kunnskap kom også forståelsen for betydningen av personlig hygiene.
Først senere slo alle medisinske fremstøt ut i avtagende dødelighet og stigende levealder. I løpet av de siste 30 årene har dødeligheten relativt sett sunket betydelig: i den tredje verden fra en gjennomsnittlig forventet levealder ved fødselen på 55 år i 1970–1975 til 69 år i 2010–2015.
Dødelighetsutviklingen i utviklingslandene er på flere måter forskjellig fra de industrialiserte landene. Der dødeligheten har gått raskt ned i utviklingsland, skyldes det ikke i første omgang omforming av samfunnsstrukturen gjennom industrialisering og vesentlige forbedringer i jordbruket. Forklaringen ligger heller i medisinske og hygieniske nyvinninger. Både forebyggende og helbredende medisin i form av massevaksinasjon, antibiotika, forbedret drikkevann og så videre har utryddet eller redusert en rekke sykdommer som tidligere slo ut i stor dødelighet.
Dødelighet og alder
Dødeligheten er relativt høy i første leveår, synker sterkt og når et minimum i småskolealderen, stiger deretter, forholdsvis svakt til å begynne med, og noe sterkere fra 50-årsalderen av. Dødeligheten varierer atskillig fra land til land i første leveår. Enda mer utpreget blir forskjellen hvis vi sammenligner med utviklingslandene (se befolkning og spedbarnsdødelighet). I alderen fra ett år opptil 65 år hos menn og 40 år hos kvinner ligger dødeligheten i Norge på omtrent samme nivå som i våre naboland. I høyere alder er dødeligheten lavere i Norge enn i de øvrige nordiske land. Forskjellen blir enda mer utpreget hvis vi sammenligner med land utenfor Skandinavia, bortsett fra Nederland.
Menn har i alle aldre høyere dødelighet enn kvinner; det henger sammen med at de fleste viktigste dødsårsakene rammer menn hyppigere enn kvinner (blant annet hjertesykdommer, kreft, ulykker). Ugifte har gjennomgående høyere dødelighet enn gifte i samme aldersgruppe. Norske undersøkelser viser at dødeligheten er forskjellig for personer i samme aldersgruppe, men med ulike yrker. Blant personer i noen yrkesgrupper, for eksempel lærere, er dødeligheten i alle aldersgrupper lavere enn gjennomsnittet; i andre yrker høyere, for eksempel hotell-, restaurant- og serveringsarbeid. Blant jordbrukere er dødeligheten høyere enn gjennomsnittet i de yngre aldersgrupper, og lavere enn gjennomsnittet i de eldre.
Dødelighetstabeller
Dødelighetstabeller viser hvordan et bestemt fødselskull (kohort) forminskes gjennom død etter som alderen stiger. Hensikten er å vise hvor mange av et bestemt fødselskull som dør (eller gjenstår) etter å ha nådd alderen 1,2,3 … 35, 36, … 67, 68, … og så videre. Tabellen kan også uttrykke dødssannsynligheter ved de samme aldrene. I tillegg til å gi informasjon om dødeligheten i en befolkning danner slike tabeller grunnlaget for livsforsikringer. På grunnlag av dødelighetstabellen kan man beregne hvor mange år personene i en bestemt aldersgruppe (både samlet og kvinner og menn hver for seg) vil gjennomleve dersom dødelighetsforholdene fortsetter å være de samme som på beregningstidspunktet, altså forventet gjenværende levetid.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.