curium

Det er fremstilt 19 curium-isotoper med massetall fra 232 til 251. 233- og 236-isotopene er ukjente, men delvis karakterisert ved bruk av systematikk. Halveringstidene er fra ca. 1 minutt for ²³²Cm til 1,56·10⁷ år for ²⁴⁷Cm.

Sammenlignet med Jordens alder (ca. 5 milliarder år) er halveringstiden for den lengstlevende isotopen, ²⁴⁷Cm, kort nok til at curium som eventuelt måtte være til stede da Jorden ble til, forlengst er utdødd. Ytterst små spormengder av curium som kunne finnes i uranmalmer, dannet ved suksessive innfangninger av nøytroner i plutonium eller americium, har ikke blitt påvist.

Curium-isotoper, og særlig ²⁴⁴Cm (med halveringstid på 18,1 år), dannes i kjernereaktorer ved nøytronbestråling av plutonium og americium, og på denne måten blir curium et biprodukt ved kjerneenergi-produksjonen. Ved nøytroninnfangning i ²³⁹Pu og ²⁴³Am er det fremstilt adskillige gram-mengder av ²⁴²Cm og ²⁴⁴Cm.

Curium er et mykt, sølvglinsende metall. Det kan fremstilles ved reduksjon av curium(III)fluorid, med kjemisk formel CmF₃, med bariumdamp ved 1350 °C. Metallet er meget reaktivt og oksideres i luft ved romtemperatur. Det er mer elektropositivt enn aluminium og løses i vanlige syrer.

I vandige løsninger er curium vanligvis treverdig, men i faste forbindelser kan det også være fireverdig. Blant fremstilte kjemiske forbindelser kan nevnes Cm₂O₃, CmO₂, CmF₃, CmF₄, CmBr₃ og CmI₃.

På grunn av den intense radioaktiviteten blir biter av curiummetall hvitglødende av egenstrålingen, og dette utnyttes praktisk i små termoelektriske strømkilder for spesielle formål. 1 gram ²⁴²Cm genererer ca. 3 watt energi. Det er en kraftkilde med gunstig energi per vektenhet, og av den grunn har det blitt benyttet i romforskning.

Siden curium er svært radioaktivt, og de fleste av isotopene sender ut alfa-partikler, må det behandles med stor forsiktighet. I kroppen samles curium opp i bensubstansen og vil kunne ødelegge produksjonen for røde blodceller. Maksimalt tillatt belastning for personell som kan være utsatt for inntak av ²⁴⁴Cm, er 11 kBq, tilsvarende noen nanogram.

²⁴²Cm ble første gang påvist av forskerne Glenn T. Seaborg, Ralph A. James og Albert Ghiorso, som bestrålte et preparat av ²³⁹Pu med 32 MeV alfa-partikler i syklotronen ved University of California i Berkeley. Synlige mengder av curium (ca. 30 mikrogram) ble første gang fremstilt i 1947 i form av curium(III)hydroksid, Cm(OH)₃.

• grunnstoff
• radioaktivitet
• periodesystemet