Øy i Guna Yala
Guna Yala består av i alt 365 små, lave øyer langs Panamas karibiske kyst. Rundt 50 av dem er bebodd av guna-folk, de øvrige er ubebodde. Som bildet viser er bosetningene svært tette. Jordbruk og plantasjedrift av bananer og kokospalmer finner sted på kysten straks innenfor øyene. Med turistøyne er Guna Yala et paradis, men turistnæringen er strengt kontrollert av kunaenes selvstyreorganer. Hoteller og større havner er plassert utenfor Guna Yala.

Guna er en folkegruppe som holder til i det selvstyrte området Guna Yala på San Blas-øyene langs den karibiske kysten av Panama. Det finnes også mindre guna-bosetninger i Colombia og i Panamas innland. Medregnet migranter i Panamas store byer var folketallet anslått til 70 000 i 2010. Guna er sannsynligvis det urfolket i Latin-Amerika som nyter høyest grad av selvstyre.

Faktaboks

Også kjent som

kuna, cuna

Historie

Da den spanske erobringen tok til på 1500-tallet var gunaene et av flere chibcha-talende folk langs den karibiske kysten av Colombia. I det europeisk-dominerte Karibia som ble til på 1600- og 1700-tallet ble gunaene kjent som dyktige sjøfarere i tett kontakt med franskmenn og briter. Senere migrerte de nordover til San Blas-øyene etter press fra den spanske kolonimakten som ønsket full kontroll med kysten, samt nabofolket embera i innlandet. Ute på øyene er klimaet sunnere (mindre insekter) og det er sjelden mer enn en times kanotur til nærmeste elvemunning med ferskvann og dyrkbar jord. Handel, jordbruk og fiske, samt beliggenheten langt fra andre befolkningssentra, utgjør grunnlaget for dagens selvstendige guna-samfunn.

Da Panamá med støtte fra USA rev seg løs fra Colombia i 1903 befant gunaene seg i en ny stat med ambisjoner om å skape en nasjonal kultur. Krav om å innføre panamansk skole og politimyndighet resulterte i et opprør i 1925. Konflikten endte med en avtale mellom Panamas stat og gunaenes «allting» (Congreso General Guna) hvor gunaene fikk full råderett over øyene og kysten innenfor. Siden 1945 har ingen utenforstående kunnet ha eiendom eller drive økonomisk virksomhet i Kuna Yala.

Guna Yala huser godt over halvparten av alle gunaer, fordelt på 49 tett folkesatte små øyer. I tillegg bor mindre grupper inne i landet på to områder som i 1996 og i 2000 fikk selvstyre under navnene Guna Wadugandí og Guna Wargandí. Den colombianske bosetningen fikk status som urfolksreservat (resguardo indígena) i 1992.

Samfunn

Guna-kvinner

Dette bildet av guna-kvinner er tatt på markedet i Panama City er tatt i 2006. De er kledd i mola-tekstiler, det vil si tøystykker vevd sammen med applikasjonssøm. Mønstrene er hentet fra natur, mytologi og historie. Arm- og leggbåndene er individuelle, de settes på når jenter når puberteten og er ment å vare livet ut.

Gunaene regner slekten på begge sider (bilateral avstamning). Samfunnet er matrifokalt, husholdets myndighet ligger hos de eldste kvinnene. Hver bosetning rommer et antall husklynger (eller langhus) med plass til to-tre kjernefamilier med barn, barnebarn og inngiftede svigersønner. Oftest er husene bygd i bambus, av og til i mur og bølgeblikk og da gjerne i to etasjer med plass til verksted og en butikk. Kvinner og menn har lik arverett, men i og med at det hovedsakelig er menn som rydder åkrene har menn oftest bruksretten til husholdets jord. Skeive og transpersoner utgjør en egen kategori, omeket, og nyter høy sosial anseelse

Hver av de 49 bosetningene ledes av en saila som også er religiøs leder. På jevnlige allmøter resiterer og synger han lokalsamfunnets myter og historie. Gunaenes verdensanskuelse tilsier at alt i naturen (inkludert mennesker) har en egen energi, som sjamaner kan lese og manipulere. Samtidig tilhører mange gunaer også forskjellige katolske eller evangelikale kirkesamfunn. Ritualene som markerer kvinners livssyklus samler hele samfunnet. Ved inngangen til puberteten klipper jentene håret kort. De er da klare til å gifte seg. Den tilkommende gutten flytter inn og tjener fra da av sin nye familie.

Innad styres samfunnet av tradisjoner og sosial kontroll. Allmøtet kan gi sanksjoner i form av bøtelegging og samfunnstjeneste. Grove tilfeller overføres til panamanske myndigheter. Guna-samfunnet er ganske egalitært, mellom kjønnene så vel som mellom slektslinjene. Det er liten sammenheng mellom rikdom og politisk karriere.

To ganger i året møtes gunaenes allting (congreso general). Det består av alle sailaer fra Guna, Wadugandí og Wargandí Yala og er den panamanske statens motpart.

Økonomi

Mola
En mola. Denne ble laget av mesteren Venancio Restrepo og solgt på en turistbåt i 2006. Motivet er hentet fra gunaenes flagg fra opprøret mot Panama i 1925 som banet vei for selvstyret. For europeere tilsvarer det en swastika. For gunaer er det en naa ukuryaa, som viaser til de fire verdenshjørner eller blekkspruten som skapte verden. Molaer inneholder vanligvis speilvendte par av motivet.

Mye økonomisk virksomhet organiseres i form av temporære arbeidslag (sociedades). Mannsaktiviteter er jordbruk (tropisk hagebruk med ris, maniok og mais), fiske, jakt og lønnet arbeid utenfor de selvstyrte områdene. Kvinneaktiviteter omfatter også jordbruk, foruten matlaging og barnestell. Viktigst er tilvirkning av mola-tekstiler (applikasjoner) til klær og for salg utad. Molaer lages også av omeket.

Mange menn arbeider utenfor Guna Yala, særlig i virksomheter tilknyttet Panamakanalen. Mange kvinner selger molas og andre håndverksprodukter på markedene i Panamas byer. Turisme er blitt en viktig næringsvei. Overnattingssteder og større havner finnes dog kun utenfor selve Guna Yala. Ved siden av hagebruket utgjør dyrking av kokosnøtter og bananer for handel med Colombia viktige økonomiske aktiviteter.

Utfordringer

Selvråderetten har sikret øysamfunnene mot å bli oppslukt av moderne turisme, men ikke fra kravene om sosial endring som den moderne verden forventer. Suksessen med mola-produksjon har også resultert i at utenforstående misbruker tradisjonelle mønstre og teknikker. Kamp for mønsterbeskyttelse har dannet grunnlag for at stadig flere guna-kvinner er blitt engasjert i politikk og etablert et eget allmøte for kvinner.

Alle de tre gunaterritoriene er hyppig utsatt for invasjoner fra panamanske småbønder på jakt etter ny dyrkingsjord, samt fra tømmerhoggere. Den største trusselen er dog det stigende havnivået som kan gjøre de lave sandøyene ubeboelige fra år 2050.

Språket

Gunaenes språk dunegaya («folkets tale») tilhører chibcha-familien. I 2010 vedtok gunaenes allting en felles skriftnormal som blant annet knesatte skriveformen guna for kuna (engelsk) eller cuna (spansk). De aller fleste gunaer har guna som dagligspråk. Tospråklighet guna-spansk er utbredt og mange snakker engelsk. Fra og med 2020 har man tatt i bruk guna i grunnskolen.

Gunaenes betegnelse på det amerikanske kontinentet, Abya Yala, brukes ofte av urfolksgrupper over hele Amerika som navn på deres eget kontinent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg