corona

Uttale
corˈona
Etymologi
lat. 'krans, krone'

krans som i oldtiden hos grekerne ble brukt av deltagere i fester, ved gudstjenester og som lønn for seierherren i konkurranser. Hos romerne benyttet som en utmerkelse for tapperhet i krig; corona civica (se borgerkrans) av eikeløv, til fortjente borgere; corona muralis, murkrans, av gull, smykket med etterligning av murtinder, til den som først besteg en fiendtlig bys mur ved en storm; corona navalis eller rostrata, smykket med skipssnabler, til den som først besteg et fiendtlig skip; corona triumphalis, en laurbærkrans, båret av triumfatoren; corona graminea, gresskrans, til den feltherre som befridde en innesluttet hær; denne var tross det enkle materiale den høyeste utmerkelse.