confounding factors

brukes i epidemiologisk forskning om en faktor som samvarierer med de undersøkte årsaks- og virkningsvariablene uten selv å inngå i den undersøkte årsakskjeden. Tobakksrøyking og alkoholbruk er typiske eksempler på confounding factors som kan forstyrre resultater i undersøkelser om forurensningers effekter på helsetilstanden. En analyse av kjente og mistenkte confounding factors er en viktig del av epidemiologisk forskningsmetode for å redusere mulighetene for bias.