var i oldkirken æresnavnet på de kristne som hadde lidd under forfølgelsene for sin tros skyld, men som ikke var blitt henrettet. Navnet kom særlig i bruk etter at betegnelsen martyr var blitt reservert for dem som hadde lidd døden.
confessores
- Uttale
- confessˈores
- Etymologi
- lat. 'bekjennere'