(egentlig computerisert transversal aksial tomografi), CT, røntgenologisk undersøkelsesmetode som kan fremstille tverrsnittsbilder av enhver kroppsdel. Ved CT-undersøkelse treffer røntgenstrålene følsomme detektorer i stedet for å sverte en røntgenfilm slik som ved vanlige røntgenundersøkelser. Detektorene videresender til databearbeidelse tusenvis av registreringer av vevsattenuasjon (strålesvekking) fra stråleknippets passasje gjennom tynne vevsskiver. For å lage et tverrsnittsbilde må røntgenrør og detektorsystem rotere i en sirkel rundt pasienten under eksponeringen. En datamaskin beregner strålesvekkelsen i hvert enkelt billedelement (pixel) som vevsskiven består av. Strålesvekkelsen blir uttrykt ved en gråtone i hver pixel. Derved oppstår en bildemosaikk som flyter sammen til et vanlig bilde når billedelementene gjøres små nok.
Den vesentlige forskjellen fra vanlige røntgenundersøkelser er at CT er betydelig følsommere for små forskjeller i vevstetthet, og at bildene fremkommer som tverrsnittbilder uten forstyrrende overprojeksjon av andre organer. Tenker man seg kroppen som et brød, vil CT-bildene bli som brødskivene betraktet mot pålegget.
Spiral-CT er en variant der rør og detektorer roterer kontinuerlig i samme retning ved hjelp av sleperingsteknikk. Pasienten beveger seg kontinuerlig gjennom åpningen i maskinen (gantryåpningen). Denne teknikken tillater rask gjennomføring av undersøkelsene og fremstilling av anatomiske strukturer som f.eks. blodårer, bendeler eller luftveier tredimensjonalt i alle plan. Det finnes også ultraraske CT-maskiner til bruk i hjertediagnostikk. Disse er kostbare og benyttes vesentlig ved større hjertesentre.
Høyoppløsnings-CT (HRCT) benyttes når særlig små detaljer ønskes fremstilt. Denne teknikken benyttes mest i lunge- og skjelettdiagnostikk.
Ved multidetektor-CT benyttes flere rader av detektorer etter hverandre. Derved kan stråleknippet bidra til avbildning av mer enn en vevsskive per rotasjon og pasientens opphold i maskinen blir kortere. Eventuelt kan man utnytte en kontrastmiddelinjeksjon bedre ved å eksponere billedserier både i tidlig og sen kontrastmiddelfase.
Historikk
Ideen til dette nye prinsippet i utnyttelse av røntgenstrålenes muligheter i medisinsk diagnostikk ble i 1967 fremkastet av den britiske ingeniøren Godfrey Hounsfield. Den praktiske utforming skjedde i samarbeid med røntgenologene James Ambrose og Louis Kreel, og i 1971 var den første computertomografen konstruert.