Comptoneffekt, også kalt comptonspredning, er spredning av elektromagnetisk stråling (røntgen- og gammastråling) når den treffer frie elektroner. Når et foton (strålingskvant) treffer et elektron, vil en del av dets bevegelsesmengde overføres til elektronet. Fotonet avgir energi, og dets bølgelengde øker. Ved å behandle prosessen som et elastisk støt mellom fotonet og elektronet, kan man vise at bølgelengden øker med Δλ=λ0 (1 – cos α), hvor α er vinkelen mellom den opprinnelige og den spredte kvants bevegelsesretning (se figuren til høyre). λ0 = h/mc kalles comptonbølgelengden for elektronet. Den beregnes av verdiene for Plancks konstant, h, elektronets masse, m, og lyshastigheten, c, og er 2,4262 · 10−12 m.
Faktaboks
- Uttale
- kˈåmtən-
Comptoneffekten ble oppdaget av A. H. Compton i 1923. Den viser at elektromagnetisk stråling må tillegges en form for partikkelnatur og ikke alltid kan sees på som en utbredt bølge.
Comptonspredning anvendes blant annet i strålingsterapi, i materialfysikk og i gammastrålings-spektroskopi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.