coelom – Store norske leksikon

Coelom er en ekte kroppshule, et hulrom mellom storparten av tarmkanalens organer og kroppsveggen. Dette finnes hos alle virveldyr og også hos mange virvelløse dyr, for eksempel leddormer og pigghuder. Hos virvelløse dyr er coelomet væskefylt.

Faktaboks

Uttale: coelˈom
Etymologi: av gresk ‘hul, uthult’
Også kjent som: cølom

Med noen unntak (nyreporer hos rundmunner, abdominalporer hos mange fisker, eggleder-trakter) utgjør kroppshulen hos virveldyr et lukket rom som er tapetsert av et eget cellelag, et epitel av mesoderm. Dette danner en fuktig glideflate, ofte kalt serøs hinne, serosa. Hos krypdyr, fugler og pattedyr er coelomet å forstå som et hulrom bare i anatomisk forstand, idet dette rommet normalt vil være fullstendig oppfylt med innvoller. I coelomveggen utvikles kjønnscellene i bestemte områder (gonader). Coelomets forbindelse med ytterverdenen besørges av kanaler, coelomoducter, som leder ut avsondringsprodukter og kjønnsceller. Hos høyere organiserte virveldyr gjenstår de som eggledere.

Hos virvelløse dyr innen Protostomia skilles mellom tre typer av coleom:

De acoelomata, som flatormer, har ingen kroppshule, men mellomrom fylt med mesoderm.
Pseudocoelomate dyr har en uekte kroppshule (pseudocoelom), dannet ved oppsprekking i mesodermen, men uten epitelkledning. Det forekommer finnes hos en del virvelløse dyr, blant annet rundormer, krassere, hjuldyr og korsettdyr.
Hos coelomate dyr, som for eksempel bløtdyr og leddyr, dannes coelomet ved at mesodermen sprekker opp. Dette er mer tilsvarende forholdene hos deuterostome dyr, hvor blant annet virveldyrene hører hjemme.

Funksjon

Et coelom gir muligheter for organers tilvekst. Videre holder coelomet kroppsveggens muskulatur atskilt fra tarmkanalen, som muliggjør uavhengig muskelbevegelse. Dette gir større bevegelighet og tillater utstrakt oppdeling av tarmkanalen i ulike funksjonelle avsnitt. Hos virvelløse dyr, hvor coelomet er fylt med væske, kan denne coelomvæsken spille en rolle i den interne transporten i organismen (av gasser, næringsstoffer, avfallsprodukter). Det kan også «stive opp» organismen, fungere som et hydrostatisk skjelett.

Utvikling

Kroppshulen utvikles hos det unge fosteret (embryoen) fra mesodermen og formes enten ved oppsprekking og uthuling av den opprinnelig massive mesodermen, eller som en utposning fra urtarmen (som hos lansettfisker). Storparten av fordøyelseskanalens organer utgjør innbuktninger i kroppshulen. Coelomets epitellag kler derfor kroppsveggens innside og innvollenes ytterside og dessuten tarmkrøset, som er den folden organene er «opphengt» i. I løpet av fostertiden reduseres dette tarmkrøset betydelig: Det dorsale krøset beholdes i hele sin lengde bare hos krypdyr og pattedyr, og den ventrale delen av krøset beholdes bare i magesekkregionen, der det kler leveren. Hos pattedyr vil det dorsale krøset i denne region vokse ut til en stor fettrik fold, omentum majus, som henger beskyttende ned (liksom et forkle), mellom bukveggen og tarmslyngene bakenfor.

Kroppshulen er hos alle virveldyr delt av en tverrgående vegg. Denne avgrenser en fremre del, hjertesekkens hulrom (perikardialhulen), fra en bakre del, bukhulen (peritonealhulen). Hos padder ligger lungene i blindsekker av kroppshulen med åpning baktil. Ved sammenvoksninger danner disse sekkene hos krokodiller og fugler en helt lukket lungesekk, pleuralhule, omkring lungen på hver side (mellomgulv). Pattedyrenes mellomgulv, diafragma, svarer funksjonelt til denne tverrfolden, men er av annen opprinnelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Zoologi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt