coda

Uttale
cˈoda
Etymologi
it. 'hale'

i metrikk og musikk avslutning, sluttsats. I musikk er codaen i regelen bygd over tidligere benyttet tematisk stoff, hos Beethoven, Bruckner m.fl. utvidet til en selvstendig del av sonatesatsformen med nytt materiale. I fugen er codaen ofte bygd over et orgelpunkt.