Cloisonnisme er en teknisk-stilmessig term i malerkunsten, opprinnelig lånt fra emaljeteknikken hvor skilleveggene hindrer fargene i å flyte sammen.
Stilen ble utviklet i 1880-årene av Pont-Avengruppen, først og fremst av Émile Bernard og Paul Gauguin, og ble et av syntetismens viktigste virkemidler. Fargeflatene omsluttes og skilles fra hverandre med markerte, sammenhengende konturstreker, cloisons, som oftest i mørkere farge. Et godt eksempel er Paul Gauguins Jacobs kamp med engelen. Både Edvard Munchs symbolske maleri i 1890-årene og det tyske ekspresjonistiske maleri benyttet seg av cloisonnisme, som med vekten på linjens egenverdi førte frem mot art nouveau og jugendstil.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.