Cirkumfleks
Cirkumfleks
Diakritiske teikn

På norsk blir diakritiske teikn fyrst og fremst brukt i lånord frå fransk og for å skilje mellom ord som blir skrivne på same måte, men har ulik tyding. I eksempla er det vald ut éi tyding av kvart ord, som eksempel på korleis vi kan bruke diakritiske teikn i norsk. Det er meir vanleg å bruke diakritiske teikn i nynorsk enn bokmål, og eksempelet er difor på nynorsk.

Diakritiske teikn
Av .

Cirkumfleks har to betydninger: det er navnet på det diakritiske tegnet ^, og er også navn på en toppet tonebevegelse innenfor en lang vokal eller stavelse.

Faktaboks

Uttale
cirkumflˈeks
Etymologi
av latin ‘omkringbøyd’

Diakritisk tegn

Cirkumfleks brukes i norsk bare i lånord fra fransk og i noen få norske ord for å unngå forveksling. Et eksempel på det siste er i ordet fôr (dyremat). Tegnet er noe vanligere i nynorsk enn bokmål, for eksempel i ord som vêr (bokmål vær) og lêr (bokmål lær).

I fransk kan cirkumfleks stå over alle vokaler unntatt y. ê uttales åpent, [ɛ], og vanligvis viser cirkumfleks at vokalen uttales lang. Bruken av cirkumfleks i fransk rettskrivning markerer normalt at en tidligere s foran konsonant er falt ut, noe som skjedde i middelalderen. Sammenlign fransk goût 'smak' med gusto på portugisisk, spansk og italiensk, og gust på katalansk og rumensk.

Esperanto bruker cirkumfleks over konsonanter: ĉ = tsj, ĝ = dsj, ĥ = som i tysk ach, ĵ = stemt sj, ŝ = sj.

Tonebevegelse

Innen fonetikk betyr cirkumfleks en totoppet tonebevegelse (fallende–stigende, stigende–fallende) innenfor en lang vokal eller stavelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg