navn på offentlige fester og leker som i oldtiden fant sted i Roma, særlig i Circus Maximus, som rommet minst 200 000 tilskuere. Lekene hadde opprinnelig forbindelse med religionen, men senere ble hovedvekten lagt på å forlyste det store publikum, og etter hvert fikk de så stor betydning for folkets daglige liv at dikteren Juvenal i keisertiden kunne forme slagordet Panem et circenses, brød og sirkus.
Underholdningen bestod først og fremst i kappkjøring med to- og firspann, en sjelden gang også seksspann. Vognstyreren, auriga, stod i vognen, iført en beskyttende drakt, idet det alltid var livsfarlig å delta; som regel var han en slave eller frigiven, sjeldnere en fri mann. Vanligvis kjørte fire vogner samtidig banen rundt sju ganger, en strekning på ca. 8,4 km. Hesteveddeløp var ikke alminnelig, derimot forekom kunstritt og hinderritt, neve- og brytekamper, jaktscener, fremvisning av kameler, elefanter og andre utenlandske dyr; gladiator- og dyrekamper fant som oftest sted i amfiteateret. Offentlige bespisninger eller andre gaver kunne også knytte seg til lekene.
Egentlig var lekene bekostet av staten, men i tidens løp ble det mer og mer alminnelig at embetsmenn (edilene) brukte veldige private summer for å gjøre lekene så flotte som mulig og derved vinne popularitet.