chaussé

bred hovedvei med godt og forholdsvis fast dekke. Betegnelsen stammer fra latin, idet romerne brukte den for hovedvei med dekke av kalkstein, eller med kalk som bindemiddel. Chaussé-betegnelsen fikk gjennomslag fra midten av 1700-tallet i Frankrike som da var ledende i europeisk veibyggingskunst. Betegnelsen ble også tatt i bruk i Norge og er kjent fra navn som Ullernchausseen og Ljabruchausseen i Oslo. Den siste var første del av Mosseveien, bygd i den tidlige chaussé-epoken.