characteristica universalis

allmenngyldig universaltegnspråk, skulle ifølge Leibniz muliggjøre en tilsvarende universell enhetsvitenskap. Forutsetter en analyse av sammensatte begreper ned til sine enkelte bestanddeler (en avdekning av de primitive begreper), og en syntetisk metode for å danne komplekse begreper og påstander. Selv om Leibniz aldri kom lenger enn til å skissere prosjektet, har det en viktig virkningshistorie. For det første innså Leibniz hvor betydningsfull en systematisk syntaks var for gjennomføringen av prosjektet. For det andre trakk han et viktig skille mellom overflategrammatikk og filosofisk/logisk grammatikk. For det tredje søkte han å klargjøre menings- og sannhetsforholdet mellom enkle og komplekse påstander. Alt dette har hatt betydning innenfor moderne logikk og språkfilosofi. Leibniz' utopi om characteristica universalis har vært en viktig inspirasjonsfaktor for fremveksten av den moderne logikk. Både Gottlob Frege og Ernest Schöder viser til Leibniz som en foregangsmann. Se også ars combinatoria.