Characteristica universalis er ideen om et allmenngyldig universaltegnspråk som ifølge Leibniz skulle muliggjøre en tilsvarende universell enhetsvitenskap. Den forutsetter en analyse av sammensatte begreper ned til sine enkelte bestanddeler (en avdekning av de primitive begreper), og en syntetisk metode for å danne komplekse begreper og påstander.
Selv om Leibniz aldri kom lenger enn til å skissere prosjektet, har det en viktig virkningshistorie. For det første innså Leibniz hvor betydningsfull en systematisk syntaks var for gjennomføringen av prosjektet. For det andre trakk han et viktig skille mellom overflategrammatikk og filosofisk/logisk grammatikk. For det tredje søkte han å klargjøre menings- og sannhetsforholdet mellom enkle og komplekse påstander. Alt dette har hatt betydning innenfor moderne logikk og språkfilosofi.
Leibniz' utopi om characteristica universalis har vært en viktig inspirasjonsfaktor for fremveksten av den moderne logikk. Både Gottlob Frege og matematikeren Ernst Schöder viser til Leibniz som en foregangsmann.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.