Chakma er en folkegruppe som holder til i de sentrale og nordlige delene av Chittagong Hill Tracts. Den regnes som den største etniske minoritetsgruppen i Bangladesh. Mer enn 90 prosent holder til i distriktene Rangamati og Khagrachari. Det bor også chakmaer i India, hovedsakelig i delstatene Arunachal Pradesh, Mizoram og Tripura.

De første nedtegnelsene av chakmaer i Chittagong Hill Tracts går tilbake til omtrent år 1550, og ble foretatt av en portugisisk karttegner ved navn Lavanha. Det er to hovedteorier om chakmafolkets opprinnelse. Begge anser dem som innvandrere til sitt nåværende hjemland. Den mest sannsynlige teorien knytter chakmafolket til sentrale Myanmar og staten Arakan, og til grupper som Sak (Chak, Thek) som holder til både i Chittagong-områdene og Arakan. Den andre teorien knytter dem til Champaknagar i Nord-India, men denne anses som mindre sannsynlig på grunn av manglende historiske bevis.

Chakmafolket snakker et eget språk, som minner en del om bangla (bengali) slik det snakkes i Chittagong. Både bangla og chakma tilhører den indoeuropeiske språkgruppen. Chakma har også eget skriftspråk. Dette er i dag lite brukt, da språket nå hovedsakelig skrives med bangla-bokstaver. Kunstneriske uttrykk inkluderer alt fra folkefortellinger (genkhuli-sangere) til moderne poesi og malerier. Chakmaer flest er buddhister, og følger ikke de samme strenge restriksjonene angående mat og kjønnsdeling som sine bengalsk-muslimske naboer. Arv regnes på farssiden.

Gruppen er delt i to hovedklaner (ghojas), som igjen er delt i flere underklaner. Ekteskap mellom medlemmer av samme underklan er forbudt. Normalt anses far som familiens overhode, men både mor og eldste sønn har fremtredende roller. Chakma Raja er chakmafolkets overhode. Han assisteres av såkalte hedmans og karbaris i sine oppgaver som skatteinnkrever og ordensmakt i sitt område.

Tradisjonelt er chakmafolket jordbrukere med vekselbruk (jum) som hovednæring. Arealer rundt landsbyene ble ryddet og dyrket så lenge jordsmonnet tillot det, og forlatt og erstattet da næringsgrunnlaget i jorden ble for dårlig. Følgelig hadde de også et velutviklet landrettighetssystem som var meget annerledes fra det som eksisterte i lavlandet, hvor plogdyrking var utbredt.

Helt tilbake til britisk herredømme i Bengal har det vært gjort gjentatte forsøk på å avskaffe vekselbruk i CHT til fordel for plogdyrking, men med varierende resultat. Ironisk nok var alternative dyrkingsmetoder i ferd med å ta over for vekselbruk da Karnafuli-dalen i 1960 ble oversvømmet som en del av Kaptai-vannkraftprosjektet i Rangamati. Rundt 100 000 mennesker, for det meste chakmaer, ble tvunget på flukt fra vannet, mens kompensasjoner i form av penger og arealer var begrenset. Mange flyktet til India, og de som ble igjen, så ingen annen utvei enn å gjenoppta vekselbrukene. Mange av dem som ble tvangsflyttet på grunn av demningen, ble tvunget til å flytte igjen på 1980-tallet som følge av myndighetenes bosettingspolitikk, der familier uten urfolksbakgrunn ble flyttet til Chittagong Hill Tracts.

Myndighetenes manglende respekt for Chittagong Hill Tracts-folkets rettigheter førte til slutt til væpnet konflikt mellom bangladeshiske styrker og lokalbefolkningen. En fredsavtale ble i 1997 undertegnet av den bangladeshiske regjeringen og Chittagong Hill Tracts Forente Folkeparti (Parbatya Chattagram Jana Sanghati Samiti), hovedsakelig ledet av chakmaer, men kampen om landrettigheter fortsetter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg