cesjon

Cesjon kan ha ulike formål. En fordring kan for eksempel overdras til eie (cesjonaren blir ny kravshaver), inkasso (cesjonaren skal inndrive kravet) eller til sikkerhet for et gjeldsforhold mellom cedent og cesjonar (fordringen fungerer med andre ord som pant). En selger kan inngå avtale om fortløpende overdragelse av samtlige kundefordringer til en kredittyter, gjennom en avtale om faktoring.

Den som overdrar en fordring, svarer for at fordringen eksisterer (veritas, se gjeldsbrevloven § 9), men er som regel ikke ansvarlig overfor cesjonaren for at debitor betaler (bonitas, se gjeldsbrevloven § 10).

En særlig form for cesjon, som brukes på veksler, sjekker og lignende kalles endossement og medfører at cedenten har ansvar for riktig betaling.

Virkningen av cesjon er at cesjonaren kan kreve betaling av debitor på samme måte som cedenten kunne. Cesjonaren kan også bruke pant og andre sikkerhetsretter knyttet til kravet. Men debitor kan fortsatt påberope at kravet er betalt, ugyldig, foreldet og lignende innsigelser. Hovedregelen er at man ikke kan overdra større rett enn man har, i henhold til gjeldsbrevloven § 25. For omsetningsgjeldsbrev og fordringer registrert hos Euronext VPS kan debitors innsigelse om at han allerede har betalt fordringen helt eller delvis og visse andre innsigelser ikke gjøres gjeldende mot en godtroende cesjonar, i henhold til gjeldsbrevloven § 14 og § 15 og verdipapirsentralloven § 7–5.

• obligasjonsrett