Cellevev er en samling celler som er ordnet i et bestemt forhold til hverandre og er tilpasset for samme funksjon. Læren om vevene kalles histologi, og er en gren av anatomien som beskriver organenes mikroskopiske bygning.

Dyr

Hos dyr skilles det mellom følgende typer vev:

Som et eget vev oppfattes av og til også blodet.

Planter

For plantenes vedkommende, inndeles cellevev vanligvis i:

Historikk

Det første forsøk på å vise vevenes oppbygning av bestemte elementærdeler ble gjort i 1806 av botanikeren Ch. Treviranus. Han skjelnet mellom slike elementærdeler som korn, kuler, celler (det vil si hulrom begrenset av en vegg på samme måte som cellen i en bikake), fibrer, rør og hinner. Senere innførte Karl Mayer (1787–1865) begrepet vev for dyrerikets vedkommende. Han skjelnet mellom bladvev (epitel), cellefibervev, brusk-, bein-, kjertel-, muskel- og nervevev.

Studiet av vevene gjennomgikk en rivende utvikling da det sammensatte mikroskopet og den histologiske teknikken ble forbedret og man derved kom til den erkjennelsen at de kjerneholdige cellene er grunnlaget for alle organismers oppbygning og bæreren av de fysiologiske funksjonene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg