caudillismo

Caudillismo er et begrep som betegner organisasjoner eller samfunn hvor såkalte caudilloer har stor makt. Begrepet kommer fra spansk, og caudillismo var et framtredende trekk ved mange land i Sør-Amerika på 1800-tallet.

Ordet caudillo har sin rot i det latinske ordet for hode og betydde opprinnelig militær leder. Nå betegner det en leder som kombinerer politisk makt og militær makt. Det er i tillegg en makt som er svært personavhengig.

En caudillo har viktige likhetstrekk med middelalderens konger i Europa, som både skulle lede landets hær i krig og styre landet politisk. Den viktigste forskjellen er den juridiske og historiske konteksten. Sammenblandingen av politisk og militær makt var i tråd med skikker og lover i middelalderen, mens moderne grunnlover, fra den franske revolusjon og framover, foreskriver et klart skille mellom militær og politisk makt.

Caudillismo er således i strid med et lands forfatning og må derfor bygge på uformelle bånd og maktrelasjoner. Caudillismo var vanlig i Latin-Amerika på første halvdel av 1800-tallet, da de politiske institusjonene var svake. Caudilloene var gjerne bedre til å erobre makten enn til å administrere den, og caudillismo medførte derfor som regel en ustabil politisk situasjon med hyppige maktskifter og militære sammenstøt.

Eksempler på caudillismo er Juan Manuel de Rosas presidentperiode i Argentina, og Domingo Faustino Sarmientos klassiske verk fra 1845, Facundo, som er et portrett av en typisk argentinsk caudillo.

I dag er caudillismo lite utbredt, men brukes fortsatt om autoritære og vilkårlige former for lederskap, bygget på persondyrking, vold og uformelle lojalitetsbånd. Caudillismo blir også brukt som synonym for populisme. Selv om disse to fenomenene har klare likhetstrekk, er dette en upresis bruk av begrepet caudillismo.