fremgangsmåte (metode) som først ble tatt i bruk i rettsvitenskapen, og som der går ut på å utlede allmenne rettsregler og allmenn praksis gjennom grundig analyse av et enkeltstående rettslig relevant sakstilfelle.
I sosialt arbeid blir betegnelsen brukt om en arbeidsmåte der en person eller en familie blir gjenstand for inngående beskrivelse og saksbehandling, slik at alle faktorer som kan belyse dette enkelte tilfelle som sosialt problem, blir trukket frem i dagen.
I sosiologien og sosialantropologien blir case study-metoden brukt til å kaste lys over en hel klasse av sosiologisk viktige fenomener ut fra en grundig, helhetlig beskrivelse av en enkelt hendelse. Metoden har vært kritisert av statistikerne. Det rår likevel enighet om at den kan være til stor nytte i innledningsfasen av en empirisk undersøkelse, fordi man kan finne frem til trekk og kjennemerker ved et sosiologisk sett viktig forløp, som etterpå kan beskrives (mer eller mindre eksakt) med statistiske metoder. Case study-metoden blir brukt i utforskningen av familie, organisasjoner, samfunnsgrupper, små bygde- eller bysamfunn m.m. Det klassiske sosiologiske verk er W. I. Thomas og F. Znanieckis The Polish Peasant in Europe and America (1918).
I sosialantropologien benyttes metoden til en kronologisk dokumentasjon og senere analyse av hendelser i et individs eller samfunns livsforløp. Denne innfallsvinkelen har særlig vært aktuell ved studiet av livssyklus-seremonier, rituelle handlinger og økonomiske transaksjoner, samt i sammenlignende studier av rettssystemer og normer i forskjellige kulturer.