ble i romerretten brukt i enkelte forbindelser for å betegne visse ervervsmåter, således usu capio, hevd og mortis causa capio, dødsgaver og ytelser til noen som ikke ble ansett som arving eller legatar. Pignoris capio, en slags eksekusjon i visse tilfeller.
capio
- Uttale
- cˈapio
- Etymologi
- lat., eg. 'det å ta, gripe'