canción

Uttale
kanþiˈån
Etymologi
sp.

sang, vise. Ble i annen halvdel av 1400-tallet i Spania brukt som betegnelse på visse typer lyriske dikt, ofte med kjærligheten som motiv og med regelmessig strofebygning. Fra midten av 1500-tallet ble canción brukt som navn på dikt som etterlignet og videreutviklet strofebygningen i den italienske canzone. Denne siste typen ble dyrket av bl.a. Garcilaso, Herrera, Lope de Vega og Góngora.