Cæsareopapisme betegner en ordning i forholdet mellom stat og kirke hvor statens regent også har makten over kirken. Cæsareopapisme er i sin reneste form blitt virkeliggjort av de østromerske keisere, særlig av Justinian 1.

Faktaboks

Uttale
cæsareopapˈisme
Etymologi
latin caesar, ‘keiser’, og papa, ‘pave, biskop’

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg