Fadervår på hebraisk i Fadervårkirken i Jerusalem.

Kristendommens viktigste bønn er Fadervår.

Bønn er en samlebetegnelse for ulike former for kommunikasjon mellom mennesker og høyere makter. Bønn kan defineres som henvendelser fra mennesker til overnaturlige makter, guddommer, forfedre eller andre åndelige vesener, og den kan ha ulike formål, for eksempel å oppnå noe eller å takke og lovprise guddommen.

Bønnen kan være spontan og bli fremført uten ytre ord eller gester; i enkelte grupper, for eksempel blant kvekerne, er dette den eneste formen for bønn. Det er likevel mer vanlig at bønn ledsages av bestemte bevegelser eller kroppsstillinger, og der den fremføres i fellesskap, har den gjerne faste, liturgiske former. Dette er tilfellet i de største kristne kirkesamfunnene, i jødedommen og i islam. I en rekke religioner blir korte, gjentakende bønneformler et middel for å oppnå forening med guddommen, for eksempel Jesusbønnen i den ortodokse kirke eller dhikr-bønnen blant sufiene i islam.

Bønnekjede er et kjede eller en krans med varierende antall perler som brukes under bønn. I den katolske kirke kalles bønnekjedet rosenkrans, og er særlig knyttet til meditasjon over Maria. I den ortodokse kirke tjener bønnekjedet til å ledsage Jesusbønnen, og i islam til å ledsage resitasjonen av Allahs 99 vakreste navn. Også i hinduismen og buddhismen er bønnekjeder i utstrakt bruk.

Bønner kan ha stor betydning for å sikre kulturell kontinuitet i et samfunn. Det å be synes å være et allment menneskelig behov og utgjør, med få unntak, et trekk i alle kulturer.

Bønn i de store religionene

Kristendom

Rosenkrans
En rosenkrans er en bønnekrans med kors som brukes av katolikker.
Av .

Bønn er kristen praksis der troende mennesker henvender seg til Gud ved å be. Bønn kan praktiseres på svært mange ulike måter. Bønn kan være taus, mer i likhet med meditasjon, men det vanligste er at det brukes ord når en ber. Bønn kan skje i enerom og i mindre grupper, og den kan skje i tidebønner og gudstjenester. Bønner kan være individuelle, kollektive og liturgiske. Kristenhetens viktigste bønn er Fadervår.

Jødedom

Bønner, velsignelser og takksigelser er en viktig del av troende jøders religiøse liv. Bønnene springer ut av en oppfatning om at mennesket kan kommunisere med guddommen, både som enkeltmenneske og som fellesskap. I jødisk tradisjon er det å be både en måte å vise glede på, men også en måte å uttrykke anger og ønske om tilgivelse.

Islam

Fredagsbønn
Fredagsbønn i en moské i London i 2016
Fredagsbønn
Av /Bergens Tidende/NTB Scanpix.

Islamsk tradisjon skiller mellom den rituelle bønnen, salāt, ofte transkribert salah, og individuell, personlig bønn, du'ā. Den rituelle bønnen nevnes som den andre av islams fem søyler. Det betyr at bønnen er en religiøs plikt (fard) som er pålagt alle, kvinner som menn. Fredagsbønn er et bønnerituale som utføres i moskeen midt på dagen på fredager.

Hinduisme

Helt fra de eldste hymnene i Veda-litteraturen har bønn vært et sentralt innslag i hinduismen. Bønnen har oftest preg av individuell handling, enten den er knyttet til kulten av guddommer i hjemmet eller til tempelkulten. I bhakti-bevegelsen faller bønn og lovprisning sammen og kan ha form av kollektiv resitasjon ledsaget av sang (bhajan).

Mantraer er korte bønneformler eller påkallelser som ansees å uttrykke guddommens vesen; de er viktige innslag i bønner, særlig i offerkulten, men resitasjon av mantraer kan også tjene som metode til å oppnå forløsende innsikt gjennom meditasjon.

Buddhismen

Bønn er vanlig i buddhistiske tradisjoner, selv om det ikke alltid er klare grenser mellom hva man skal anse som bønn, lovprising, resitasjon, ritual og meditativ visualisering. Hvilken rolle slik kommunikasjon har, og hvilke former den tar, varierer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg