Bilde av det nye byrådet foran inngangsdøra til Rådhuset. Alle smiler og holder en blomsterbukett foran seg.
Byrådet har den utøvende makten i kommunen, og dannes basert på parlamentariske prinsipper etter støtte fra et flertall av representantene i bystyret. I 2023 dannet Høyre og Venstre byråd i Oslo. F.v.: Saliba Andreas Korkunc (H), James Stove Lorentzen (H), Julie Midtgarden Remen (H), Hallstein Bjercke (V), Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H), Julianne Ferskaug (V), Marit Vea (V) og Anita Leirvik North (H).
Foto av byrådet i Oslo, oktober 2023
Av /NTB.

Byråd, ivaretar oppgaver både som et politisk saksforberedende organ og som iverksetter av de politiske vedtak som fattes av kommunestyret (bystyret) i en kommune.

Faktaboks

Også kjent som

kommuneråd

Byråds- eller kommunerådsordningen bygger på et parlamentarisk styringsprinsipp, der byrådet representerer den utøvende makt, mens det er kommunestyret som har overordnet vedtaksmyndighet i budsjettsaker og vedtak av planer og andre overordnede tiltak i kommunen. Byrådet kan sies å være en kommunes regjering, og der kommunestyret til enhver tid kan uttrykke mistillit til byrådet eller enkeltmedlemmer av byrådet. I motsetning til en tradisjonell formannskapsordning, behøver ikke medlemmene av et byråd å være valgte kommunestyrerepresentanter.

Byråd er også navnet på det enkelte medlem av byrådet. Det er ikke noe krav at byrådene er innvalgt i bystyret eller kommunestyret, altså kommunens folkevalgte forsamling på samme måte som stortinget er det nasjonalt. En rekke byråder er rekruttert eksternt.

Det første byrådet ble opprettet i Oslo i 1986. Bergen innførte ordningen i 2000. Også Tromsø praktiserte en byrådsordning fra 2011 til 2015, da ordningen ble avskaffet etter at en rød-grønn partiallianse hadde fått flertall ved kommunevalget. I tillegg har enkelte fylkeskommuner praktisert en ordning med fylkesråd. I dag har Oslo og Bergen kommune, samt Akershus og Nordland fylkeskommune en parlamentarisk modell.

Byråd ble opprettet som en prøveordning i Oslo fra 1986, men har etter 1992 hatt hjemmel i kommuneloven og ble med det et mulig valg av politisk styringsmodell for alle kommuner og fylkeskommuner.

Funksjon

Sammenliknet med de aller fleste norske kommuner med såkalt formannskapsmodell erstattes formannskapet av byrådet/kommunerådet.

Til forskjell fra et formannskap, leder et byråd/kommuneråd kommunens administrasjon. Det enkelte byråd har det øverste politiske og administrative ansvaret for de innstillinger som fremmes overfor by-/kommunestyre, og har et overordnet ansvar for at by- eller kommunestyrets vedtak blir iverksatt.

Bystyret eller kommunestyret kan også delegere myndighet til byrådet i alle saker der lovgivningen ikke krever beslutning i annet kommunalt styringsorgan.

Formål og mistillit

I de kommuner som har innført et parlamentarisk styringssystem erstatter byrådet/kommunerådet ordningen med kommunedirektør (rådmann) – som gjelder i formannskapsmodellen. Hensikten er å få klarere politiske ansvarsforhold i kommunene, der skillelinjene mellom et politisk flertall og mindretall blir tydeliggjort.

Funksjonstiden til byrådet er uavhengig av valgperioden for bystyret/kommunestyret, og byrådet kan fratre på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av en valgperiode og dersom et flertall i bystyret/kommunestyret krever det i form av et mistillitsvotum, på samme måte som et flertall i Stortinget kan felle en statsråd eller en regjering. Byrådet/kommunerådet kan også gå av som følge av at det stiller kabinettspørsmål overfor bystyret/kommunestyret.

Det betyr at byrådet i praksis blir sammensatt av bystyrets flertall og er avhengig av deres tillit for å utøve sine funksjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg