Bygg
Bygg
Av /Shutterstock.
Hordeum vulgare var. vulgare

Hordeum vulgare var. vulgare, bygg. Foto fra: Nødager, Djursland, Danmark

Global produksjon av bygg, 1961-2021

1961 72411104
1962 88396959
1963 90385850
1964 95524923
1965 92617012
1966 100425696
1967 103177495
1968 113503735
1969 118005609
1970 119377845
1971 131236124
1972 132963039
1973 146965111
1974 148817870
1975 135490720
1976 166594606
1977 156385293
1978 174927909
1979 154988548
1980 156701322
1981 149600982
1982 161350937
1983 159468471
1984 169432065
1985 172616538
1986 177167375
1987 175286684
1988 163394406
1989 164164355
1990 178071820
1991 169152507.55
1992 164658619.17
1993 168263649.18
1994 164766545
1995 137807251.23
1996 154136128.66
1997 154565245.43
1998 137898721.88
1999 129021580.82
2000 131405721.31
2001 140591634.91
2002 141022937.22
2003 136537935.47
2004 156261984.23
2005 136735961.88
2006 144503284.83
2007 131356666.02
2008 154071470.37
2009 150960850.59
2010 123460822.14
2011 132879984.39
2012 132411571.74
2013 143684034.54
2014 145294281.95
2015 148370470.01
2016 146102238.23
2017 148491220.55
2018 141023287.64
2019 158829933.28
2020 157707051.36
2021 145623914.47
Kilde: FAOSTAT
Hordeum vulgare var. vulgare

Hordeum vulgare var. vulgare, bygg. Foto fra: Nødager, Djursland, Danmark

Byggåker

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bygg er en av verdens viktige kornarter, og rangeres som nummer fire i dyrkingsomfang, etter mais, ris og hvete. Bygg har kortere veksttid enn andre kornarter, og har derfor stort dyrkingsomfang på høyere breddegrader. I Norge dyrkes bygg på ca. halvparten av kornarealet.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Hordeum vulgare
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
145,6 millioner tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
608 800 tonn (2021)

Bygg var antagelig den første kornarten menneskene tok til å dyrke. Funn har tydet på at bygg allerede for 10 000 år siden ble dyrket i Afrika (Etiopia) og i en del områder i Sørøst-Asia. Funn fra pyramidene i Egypt tyder på at egypterne dyrket bygg 5000 år fvt. Funn fra pælebygningene i Sveits og andre steder i Europa viser at byggdyrkingen i vår verdensdel var i gang 3000 år fvt. I Norden er bygg dyrket siden yngre steinalder.

Blomsterstanden er et aks der småaksene er enblomstrete, og disse sitter i knipper på 3 og 3 på hver side av aksstilken. Det dannes derved 6 rader med korn i akset (6-radsbygg). De ytre blomstene i hver gruppe kan være rudimentære eller mangle. Dette gir aks med typisk to rader av korn (2-rads bygg). Nedre inneragn har langt, oftest ru, snerp.

Bygg er en selvbestøver. Det finnes både sommer – og vinterettårige former. I Norge dyrkes det bare sommerettårige sorter (vårbygg), mens de vinterettårige dominerer produksjonen i Danmark og i Sør-Sverige.

Alle dyrkede former regnes som oftest som én art, H. vulgare; alle har kromosomantallet 2n=14. De to artene H. agriochrition (seksrads, viltvoksende i Tibet) og H. spontaneum (torads, viltvoksende i det nordøstlige Afrika og tilstøtende deler av Asia) er utseendemessig svært like H. vulgare-formene, men har sprø aksstilk og dyrkes derfor ikke. De regnes som villformene av H. vulgare.

Noen arter er ugress, for eksempel musebygg, H. murinum, og silkebygg, H. jubatum, som begge kan finnes på avfallsplasser og på strender nordover til Troms og Nordland. Engbygg og dvergbygg finnes særlig på avfallsplasser. Silkebygg dyrkes en del som beitegress i USA, og dyrkes endog som prydplante, også her i landet.

Dyrket bygg

Sorter

Sorter som dyrkes i dag har normalt kraftige snerp. Men det finnes former uten snerp eller med en gaffelformet dannelse (gaffelbygg) istedenfor snerp. Snerpet er oftest ru, men også glattsnerpede sorter finnes. I Norge dyrkes det sorter med fastsittende inneragner (dekket bygg). Inneragnene utgjør 9–14 prosent av kornets vekt. Men det er utviklet sorter med løse inneragner som faller av i treskeprosessen (nakent bygg). Nakent bygg vil ha høyere innhold av stivelse, protein, vitaminer og mineraler. Det er utviklet nakne sorter som er tilpasset norske forhold, men disse er lite brukt.

Bygg er den kornarten som klarer seg med kortest veksttid, i Norge ned til 80 døgn for de tidligste sortene. Dette gir bygg større dyrkingsområde enn noen annen kornart, idet den går lengst mot polene og høyest til fjells. I dag er det utviklet sorter av bygg i ulike tidlighetsklasser, slik at bygg dyrkes i alle korndyrkingssoner i Norge. Bygg trives best i forholdsvis varmt og ikke for rått værlag. På grunn av den korte veksttiden, som innebærer en rask planteutvikling fra såing til blomstring, gjør bygget seg ferdig med næringsopptaket på kort tid. Det bør derfor ha tilgang på lettløselig næring i jorden tidlig i vekstsesongen.

Dyrking

Hordeum vulgare var. vulgare

Hordeum vulgare var. vulgare, bygg. Foto fra: Sverige, Älmhult, Råshult

Byggdyrking er utbredt i tempererte områder. De største produsentlandene er Russland, Tyskland, Frankrike, Canada og Spania. Verdens totale byggareal har økt sterkt siden andre verdenskrig. I Norge økte byggarealet sterkt på 50-tallet og passerte da havre i dyrkingsareal. I 1999 opptok bygg 1,83 millioner dekar av et samlet kornareal på 3,34 millioner dekar til korn og oljevekster til modning.

I den senere tid har kornarealet blitt redusert, og med det også arealet av bygg. I perioden 2001–1010 ble har vi dyrket bygg på ca. 1,54 millioner dekar, noe som har gitt en årsproduksjon på 560 000 tonn. I 2013 ble det i Norge produsert 480 000 tonn bygg (se tabell). Gjennomsnittsavlingen av bygg etter år 2000 har vært 366 kg/dekar.

Næringsinnhold

Hel bygg (dekket bygg) inneholder relativt mye cellulose, stivelse og protein. Proteininnholdet er normalt 8–12 prosent. Nakent bygg får et høyt innhold av stivelse, protein, løselig fiber og visse vitaminer (B- og E-vitamin) og visse mineraler. Proteinet har ikke evne til å danne glutennettverk slik som det gjør hos hvete.

Bygg har, som havre, et høyere innhold av løselig fiber, særlig betaglukan. Høyt inntak av betaglukan fra bygg kan gi lavere nivå av kolesterol i blodet. Det er da også påvist at høyt inntak av bygg virker forebyggende på hjerte- og karsykdommer. Betaglukan kan virke regulerende på blodsukkernivået, noe som er positivt for diabetikere og for å forebygge diabetes. Det er utviklet sorter av bygg med økt innhold av betaglukan.

Bruk

Bygg brukes til mat, fôr og malt til ølbrygging. I Norge brukes det aller meste til fôr. Tidligere ble det brukt mye bygg i kostholdet i Norge, mest som grøt og flatbrød. Denne bruken har stadig avtatt.

I de senere årene er bygg anbefalt i forbindelse med et sunnere kosthold. Likevel er bruk av bygg til mat i Norge på et svært lavt nivå. Bygg blir brukt som innblanding i enkelte spesialbrød. Til malt har det vært vanskelig å få tilstrekkelig store, ensartede partier av norsk produksjon, og maltbygg har derfor vært importert.

Bruk av bygg i gamle kulturer

Gamle sivilisasjoner brukte bygg både til mat for mennesker og dyr, og til å lage alkoholholdige drikker. Den første kjente oppskrift for byggvin daterer seg tilbake til 2 800 år fvt. i Babylon.

I den gamle greske kultur ble bygg brukt som basisprodukt i kostholdet, og kornslaget var en grunnleggende matvare for de greske atleter. De tilskrev bygg mye av æren for den styrke de oppnådde gjennom regelmessig trening. Også de romerske atleter førte videre denne tradisjonen. Gladiatorene var kjent som hordearii, som betyr «de som spiser bygg».

I middelalderen var hvete meget kostbart og ikke særlig brukt i vide kretser. Mange europeere brukte derfor en blanding av bygg og rug når de bakte brød. På 1500-tallet introduserte spanierne bygg til Sør-Amerika, mens engelske og nederlandske settlere på 1600-tallet brakte med seg byggkorn til Amerika.

Produksjon av bygg

Årsproduksjon av bygg i 1000 tonn i 2003 og 2017

2003 2017
Russland 18 003 20 599
Tyskland 10 490 10 853
Frankrike 9 844 10 545
Canada 12 164 7 891
Spania 5 786
Tyrkia 8 100 7 100
Ukraina 6 833 8 285
Australia 10 382 13 506
Storbritannia 6 370 7 169
Argentina 1 006 3 741
USA 6 059 3 090
Danmark 3 776 3 992
Polen 3 793
Norge 585 564
Verden 142 565 147 404

Kilde FAOSTAT.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bygg
Hordeum vulgare
Tidligere vitenskapelig navn
Hordeum polystichon Haller, Hordeum polystichum Döll, Hordeum sativum Jessen
Artsdatabanken-ID
100080
GBIF-ID
2706056

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg