Bushido er en betegnelse for den morallære og etiske norm som gjaldt for det japanske ridderskap i alle livets forhold fra 1700-tallet. Hovedtrekkene i bushido kom til Japan fra Kina med den konfucianske etikken, som ærlighet, oppriktighet, høflighet, lydighet og ærbødighet for foreldre og foresatte. Noen trekk stammer fra buddhismen, særlig zen, andre trekk fra gamle japanske krigeridealer, som troskap og tapperhet, offervilje og selvbeherskelse. Selvmord (harakiri) var å foretrekke for vanære.

Faktaboks

Uttale
bˈuʃidå
Etymologi
kommer fra de kinesiske tegnene 武士道 ‘ridderens vei’

Bushido kom etter hvert til å bli sett på som et ideal for moral og etikk som gjaldt for alle, og den har spilt en stor rolle under Japans utvikling fra en føydalstat til en moderne stormakt, og især ved den ideologiske påvirkningen av ungdommen som ledd i de mentale krigsforberedelsene på 1900-tallet.

Betegnelsen «Bushido» ble popularisert av forfatteren Inazo Nitobe i boken Bushido: the Soul of Japan som ble skrevet på engelsk i 1899. Boken skulle gi Vesten bedre forståelse av japanerne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg