Bumerke. Norske bumerker. 1) Kong Håkon 5s vanlige signum, skrevet som egenhendig signatur nederst på hans brev, 1307 og senere, «Haquinus signauimus». 2) 1331, Arne Kaar Herlagssøn. 3) 1334, Jon Pålsson. 4) 1339, Ketil Kollssøn. 5) 1366, Thord Nikolassøn. 6) 1366, Asmund Eyvindssøn. 7) 1398, Halvard Tholfssøn. 8) 1400, Asmund Audunssøn. (Nr. 2−8 er fra segl).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Trond Klaussøns bumerke i skjold 1601
Trond Klaussøn (ca. 1560-1640) var borgermester i Oslo og Christiania. I 1601 brukte han et segl med bumerke i sjold under initialene TKS.
Trond Klaussøns bumerke i skjold 1601

Bumerke er et kjennetegn og eiermerke som fra gammel tid og til begynnelsen av 1900-tallet ble anbrakt på hus, redskaper, bruksting og dyr (femerker), både i Norge og i andre land.

Bumerket var personlig, men kunne også følge en gård eller en slekt gjennom noen generasjoner, og da oftest med stadig nye småendringer i merkets utseende. Bumerkene er dannet av enkle streker uten faste farger. Bumerker kan bestå av runer, bokstaver, tall, internasjonale figurer som kors og stjerner, konturene til enkle geometriske figurer eller redskaper og lignende. Bumerker ble også brukt som underskrift av folk som ikke kunne skrive.

Ofte ble bumerket satt inn i eierens segl sammen med dennes forbokstaver og i en skjoldformet innramming, men slike bumerker er ikke heraldikk. Ordet bumerke har forekommet som betegnelse på ikke-adelige personers og slekters våpenskjold, men dette er ikke vanlig språkbruk i dag.

Bumerker fra middelalderen i Norge kjennes fra boken Norske Sigiller fra middelalderen. Det er utgitt bøker om bumerker fra flere deler av Norge, blant annet Hardanger og Sunnmøre. Et stort antall bumerker på dokumenter er gjengitt iboken Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjønnes, Anders m.fl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010.
  • Huitfeldt-Kaas, H.J., Oluf Kolsrud og Chr. Brinchmann: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo, 1899-1950.

Kommentarer (2)

skrev Hans Cappelen

Artikkelen er for kortfattet og noe misvisende. Det var ikke slik at bumerket alltid fulgte gården ved eierskifte. Tegnet bumerke ble brukt i stedet for segl av folk som ikke hadde signet. Idag brukes ikke ordet bumerke som betegnelse for ikke-adelige pesonvåpen. Det er en del viktig litteratur om bumerker som burde nevnes her, bl.a.Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, med mengder av illustrasjoner av bumerker.

skrev Marte Ericsson Ryste

Hei,Takk for kommentarer og innspill til artikkelen. Jeg har oppdatert med dine forslag, og lagt til litteraturtips. Når vi får en fagansvarlig for dette temaet vil vi ta en ny gjennomgang av artikkelen, og bygge den ut videre.Beste hilsen Marte Ericsson RysteRedaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg