Standing Buddha Offering Protection

Buddhastatue i rød sandstein fra Mathura. 5. århundre (Gupta-perioden). 85,5 cm høy

Buddha-freske fra Khotan i Kina

/British Museum/SCODE.

Buddhistisk kunst er en samlebetegnelse for en rekke ulike kunstneriske uttrykk knyttet til buddhismen, utviklet over svært lang tid (fra buddhismens opprinnelse rundt år 400 fvt. til i dag) i en mengde ulike områder og kulturer.

Den buddhistiske kunsten er dels ikonografisk med ulike utforminger av Buddha, og i mahayana også av andre buddhaer, bodhisattvaer og tantriske guddommer. Buddha er vanligvis fremstilt som munk, og bodhisattvaene som unge prinser.

Selv om den buddhistiske kunsten nok opprinnelig vokste frem for å imøtekomme lekfolkets behov for synlige fremstillinger av den buddhistiske læren ( dharma ), ble den veldig tidlig en integrert del også av munkenes liv. Allerede den tidligste bevarte buddhistiske kunsten er knyttet til stupaene og, noe senere, til klostrene i Ajanta, Ellora og så videre.

Statuer og andre avbildninger står i sentrum for buddhismens kultiske liv og blir innviet ved bestemte seremonier. En Buddha-statue er dermed mer enn bare et kunstverk. Statuen er ofte hul og fylt med papirstrimler med hellige formler og lignende, og i sjeldne tilfeller også relikvier. Spesielt i mahayana fungerer billedkunsten også som støtte for meditasjonsøvelser og derved som en vei til oppnåelsen av nirvana.

Det finnes også fortellende kunst som forestiller episoder både fra Buddhas siste og tidligere liv. Denne type kunst har ofte et mer folkelig preg og er friere i utformingen, og den finnes både som relieffer i stein og som malerier på stoff.

Buddhistiske motiver kan også gjøre seg gjeldende i brukskunst av mange slag. Spesielt i den tantriske buddhismen brukes tallrike rituelle gjenstander, for eksempel vajraer, som ofte representerer en høyt utviklet metallkunst.

Buddhistisk kunst i India

Seated Buddha
Bronsestatue av Buddha fra Gandhara (1.–2. århundre evt.). Cirka 17 cm høy
Av .

Ifølge tradisjonen skal flere portretter av Buddha ha blitt skapt allerede mens han levde i India. Den tidligste bevarte buddhistiske kunsten fra omkring første århundre fvt. forestiller imidlertid aldri Buddhas person, men lar ham bli representert av bestemte konvensjonelle symboler som fotavtrykk, lærens hjul og oppvåkningens tre. Det beste eksempelet på denne tidlige kunsten finner vi i form av relieffer på portalene til stupaen ved Sanchi.

Fra 100-tallet evt. oppstår det tre kunstretninger der også Buddha selv fremstilles. Disse kalles gandahara-kunst, mathura-kunst og amaravati-kunst. Tallrike skulpturer og relieffer i stein er bevart.

  1. Gandhara-kunst: Lengst i nordvest, i Gandhara, dominerer hellenistiske forbilder som kommer til uttrykk i relieffer og Apollon-lignende Buddha-figurer. Samtidig er de ikonografiske detaljene klart indiske. Gandhara-skulpturen ble ført videre til Sentral-Asia, og enkelte stiltrekk videre til Kina og Japan.
  2. Mathura-kunst: Sør for Delhi, i Mathura, finner vi en mer opprinnelig indisk skole. Det ble tidligere antatt at denne kunstretningen hadde oppstått under innflytelse fra Gandhara, men man antar nå at Mathura-kunsten har en selvstendig parallellutvikling.
  3. Amaravati-kunst: Endelig vokste det i denne tiden frem en buddhistisk kunst på Indias østkyst, ved Amaravati, som ble ført videre til Sri Lanka.

Gupta-perioden (300–600-tallet evt.) er den klassiske perioden i indisk buddhistisk kunst. Gupta-kunsten har sitt tyngdepunkt i Nord-India, med minnesmerker i Mathura, Sarnath og Buddh Gaya. Fra denne perioden finner vi den tidligst bevarte malerkunsten i India, i de buddhistiske huletemplene i Ajanta.

Buddhistisk kunst fikk en siste blomstringstid i India under Pala- og Sena-dynastiene i Bengal (850–1200), best bevart i form av mindre statuer i stein og metall av tantriske buddhaer og andre guddommer, og enkelte illustrerte palmebladmanuskripter fra slutten av denne perioden. Også i Kashmir fantes en viktig lokal buddhistisk kunstretning frem til 1200-tallet, og i Nepal har en utløper av Pala-kunsten levd videre til våre dager. Disse tre områdene har i sin tur gitt vesentlige elementer til tibetansk kunst.

Illuminert side fra DharanI Manuskript

Tibetansk papirmanuskript (14.–15. årh.) med bilde av bodhisattvaen Vajradhara (venstre) og bodhisattvaen Vajrapani (høyre).

Spredning i Asia

Kamakura Budda Daibutsu
Kobberstatue av Buddha Amitabha (japansk Amida) i Kamakura i Japan fra det 13. århundret. 11,3 m høy
Rokudo-e (Six Realms of Rebirth) / Hell of Assembly
Maleri på papirrull (Japan, Edo-perioden) som viser torturen man utsettes for i helvete, som er en av de seks sfærene levende vesener kan gjenfødes i

Den buddhistiske kunsten ble spredt med buddhismen til store deler av Asia. I direkte avhengighet av den indiske tradisjonen, men med sterke impulser også fra den iranske sassanide-kunsten, finnes både skulpturer og malerier i Afghanistan. Særlig berømt var den 53 meter høye statuen av Buddha hugd ut i fjellsiden ved Bamian (vest for Kabul) fra 300–400-tallet evt. I 2001 ble denne skutt og sprengt i stykker av det fundamentalistiske Taliban-regimet. Videre er praktfulle fresker fra bystatene i oasene langs Silkeveien gjennom Sentral-Asia (Khotan, Miran, Turpan) avdekket gjennom arkeologiske utgravninger på 1900-tallet.

Buddhismen nådde Kina i de første 100 årene evt. Her mottok den sterke impulser fra stedegne tradisjoner, særlig taoismen, og nye kunstformer ble utviklet, for eksempel tusjtegningen. I Kina nådde buddhistisk kunst sitt høydepunkt under Tang- (600–900-tallet) og Song-dynastiene (900–1200-tallet). Landskapsmaleriet, der den typisk taoistiske naturinnlevelsen ble omtolket i lys av mahayanas filosofiske begreper, var også en ny kunstform.

Japansk kultur ble utsatt for en dyptgående påvirkning fra buddhismens side, og kunsten ble utviklet under koreansk og kinesisk innflytelse. Som høydepunkter kan nevnes Nara-periodens kunst (710–794) med blant annet utsmykningen av Horyuji-templene, Kamakura-perioden (1185–1336) med sentre i Kyoto og Kamakura, kjent for praktfulle tempelbygg og skulpturer, blant annet den elleve meter høye bronsestatuen av Buddha Amitabha i Kamakura fra 1252 og den zen-inspirerte malerkunsten på 1400- og 1500-tallet.

I Myanmar, Thailand og Khmer-riket kom det frem en rik buddhistisk kunst, der hvert område hadde sitt eget særpreg. I disse landene er buddhistisk kunst levende til våre dager. I Indonesia fantes blomstrende buddhistiske sentre på Sumatra og Java (Borobudur) frem til 1200–1300-tallet.

Buddhismen kom til Tibet på 700-tallet, vesentlig fra India (Bengal, Kashmir), men også fra Sentral-Asia og Kina. Alle disse kulturene leverte sine bidrag til utviklingen av en særpreget buddhistisk kunst, som med flere lokale variasjoner har levd videre i Tibet til den kinesiske okkupasjonen i 1959. Den har tjent som mønster for den buddhistiske kunsten i Mongolia og Himalaya-området, for eksempel Bhutan. Særlig de tantriske guddommene har fått en rik ikonografisk utforming i tibetansk kunst.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fisher, Robert E. 1993. Buddhist Art and Architecture. London: Thames and Hudson. ISBN-10: 0500202656. Finn boken Rhie, Marylin M. og Robert A.F. Thurman. 1991. Wisdom and Compassion: The Sacred art of Tibet. 1991. ISBN 0-939117-04-5
  • Seckel, Dietrich. 1968. The Art of Buddhism. Revised edition. New York: Greystone Press.
  • Snellgrove, David L. (red.). 1978. The image of the Buddha. Kodanasha International. ISBN 92-3-101426-9.
  • Winje, Geir m.fl. 2001. "Buddhismen," i Guddommelig skjønnhet: kunst i religionene. ISBN 82-15-00053-3.
  • Zwalf, W. (red.). 1985. Buddhism: Art and Faith. ISBN 0-7141-1432-4.
  • Rhie, Marylin M. & Robert A.F. Thurman: Wisdom and compassion : the sacred art of Tibet, 1991

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg