retning innenfor moderne arkitektur og skulptur i 1950- og 1960-årene inspirert av Mies van der Rohes og Le Corbusiers kompromissløshet og intellektuelle klarhet. De tidlige eksemplene på brutalistisk arkitektur, som Hunstanton-skolen i Norfolk (1949–54), tegnet av ekteparet Allison og Peter Smithson, og Louis Kahns kunstgalleri i Yale (1951–53), var forsøk på å virkeliggjøre modernismens moralske imperativ, ved hjelp av enkle geometriske bygningskropper og en absolutt ærlighet og konsekvens i bruken av konstruksjoner og materialer som formgivende elementer.
Det moralske utgangspunktet for retningen ble etter hvert underordnet rent kompositoriske overveielser, der bruken av ubehandlet betong og eksponering av bygningenes forskjellige tekniske installasjoner, som heiser og ventilasjonssjakter, skapte sterkt depressive, og til dels provoserende former. Et eksempel på en moderert form for brutalisme er Chateau Neuf i Oslo, tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto.