Brunskogsnegl av Bioforsk/Arild Andersen. Gjengitt med tillatelse.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Brunskogsnegl, også kalt brunsnegl, er en art av lungesnegl i ordenen landsnegler, Stylommatophora. Brunskogsnegl har blitt forvekslet med iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus). Forskerne trodde lenge at det var iberiaskogsnegl som hadde invadert Norge, mens det egentlig er brunskogsnegl som forårsaker stor skade på planter, og er til irritasjon for hageeiere. Misforståelsen ble oppklart i 2011.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Arion vulgaris
Beskrevet av
Moquin-Tandon, 1855
Fremmedartstatus i Norge
SE – Svært høy risiko
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Brunskogsnegl har ikke skall, og som voksen blir den 7–15 centimeter lang. Voksne brunskogsnegl er ensfarget og fargen varierer fra lyst oransje til mørk rødbrun. I likhet med andre lungesnegler puster den med en lunge. Hos denne arten sitter åndehullet på høyre side foran midten av ryggkappen. Når sneglene beveger seg, glir de fremover på slim, som skilles ut fra foten.

Livssyklus

Brunskogsnegl legger egg om høsten i små hulrom i jorda eller andre beskyttede steder mellom løv og rusk. De fleste eggene klekkes sent på høsten, og de små larvene overvintrer på bortgjemte steder. Når temperaturen stiger til over 5 °C om våren blir de aktive, og vokser raskt. I løpet av sommeren er de ferdig utvokst og kjønnsmodne. Brunskogsnegl er tvekjønnet, og paringen foregår på slutten av sommeren. To snegler befrukter hverandre gjensidig. Etter egglegging blir sneglene inaktive og dør.

Utbredelse og skade

Brunskogsnegl har sin hovedutbredelse i Mellom-Europa og har blitt importert til Norge. Den ble funnet for første gang her i landet i 1988. Etter hvert har arten spredt seg over store deler av landet, og er vanlig langs kysten av Sør-Norge helt nord til Trøndelag. Dessuten finnes den mange steder i innlandet, for eksempel i Telemark, Buskerud og andre deler av Østlandet. Den forekommer også spredt i Oslo-området.

Brunskogsnegl kan opptre i store antall, og kan gjøre stor skade i hager eller være til sjenanse i nærheten av bebyggelse. Det er rapportert at sneglene noen steder blir plukket opp i bøttevis. I senere år har det også blitt mer og mer vanlig med skade på dyrket mark, for eksempel på avlinger av jordbær og grønnsaker.

For hageeiere kan brunskogsnegl bekjempes ved at hagene har minst mulig gunstige gjemmesteder for arten. Det er likevel et problem hvis ikke naboen også tar slike forholdsregler. For den enkelte hageeier er håndplukk ofte den beste bekjempelse. Andre råd er feller med øl, som tiltrekker sneglene. Sneglene er lette å drepe hvis man putter dem i en fryseboks. Man kan også strø ut kjemiske åter med jernfosfat, eller benytte biologiske preparater med nematoder, som angriper sneglene. Nærmere råd om bekjempelse kan man få henvendelse til Nibio, plantevernet.

Med sin sydlige opprinnelse er brunskogsnegl ikke tilpasset vårt klima. Mye tyder på at bestanden går sterkt tilbake under perioder med barfrost om høsten. Når marken blir dekket av snø, er det ikke så kaldt i jorda, og sneglene kan bedre klare overvintringen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

brunskogsnegl
Arion vulgaris
Tidligere vitenskapelig navn
Arion lusitanicus auctt. non J. Mabille, 1868
Artsdatabanken-ID
121257
GBIF-ID
7540164

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg