smarttelefoner

Brukergrensesnitt er innen IT en betegnelse på kontaktflaten mellom brukeren og et system. Et grafisk brukergrensesnitt vil i de fleste tilfeller kontrolleres via berøringsskjerm eller mus, der man peker og klikker på knapper og ikoner for å styre programmer.

Brukergrensesnitt er innen IT en betegnelse på kontaktflaten mellom brukeren og et system, slik som operativsystem, programmer og nettsider.

Faktaboks

Også kjent som

UI (forkortelse for engelsk user interface)

I hovedsak skilles det mellom grafiske og tekstlige brukergrensesnitt. I dag er grafiske brukergrensesnitt det absolutt vanligste for sluttbrukere. Fysiske digitale enheter har imidlertid også et brukergrensesnitt i form av elementer slik som knapper, tastatur, brytere, displayer og skjermer.

Programvare på en datamaskin eller smarttelefon definerer altså sitt eget brukergrensesnitt som igjen er en del av maskinens fysiske brukergrensesnitt.

Grafiske brukergrensesnitt

Siden begynnelsen av 1990-årene er praktisk talt alle personlige datamaskiner utstyrt med grafiske brukergrensesnitt. Grafiske brukergrensesnitt vil i de fleste tilfeller kontrolleres via berøringsskjerm eller mus, der man peker og klikker på knapper og ikoner for å styre programmer. I tillegg kan man som regel kjøre flere programmer samtidig i grafiske «vinduer» på skjermen.

Systemer med grafiske brukergrensesnitt er vanligvis enklere å lære seg. Det er lett å se hvilken funksjonalitet som er tilgjengelig, og måten grensesnittet er tenkt benyttet fremstår til stor grad intuitivt. I dag betraktes grafiske brukergrensesnitt som den mest naturlige måten å ordne samspillet mellom datamaskin og bruker på.

Tekstlige brukergrensesnitt

Bilde av command prompt (terminal)
Terminal er et eksempel på et tekstbasert grensesnitt.
Bilde av command prompt (terminal)

Før 1980-tallet var det vanlig med tekstlige brukergrensesnitt. Dels fordi maskinvaren ikke var i stand til å representere et grafisk brukergrensesnitt, og dels fordi et grafisk brukergrensesnitt krever mye ekstra systemressurser. I hovedsak vil en applikasjon i et tekstlig brukergrensesnitt være menydrevne eller kommandodrevne. I menydrevne brukergrensesnitt velger brukeren mellom fastsatte alternativer ved hjelp av tastevalg, mens i kommandodrevne brukergrensesnitt reagerer programmet på kommandoene som tastes inn fra tastaturet.

I dag har fortsatt enkelt applikasjoner et tekstlig brukergrensesnitt, slik som verktøyene som benyttes på kommandolinje og i ulike terminaler. Å jobbe i tekstlige brukergrensesnitt er ofte mer effektivt når man først har lært seg kommandoer som benyttes. Tekstlige brukergrensesnitt er derfor mye benyttet innen drift og utvikling.

Andre grensesnitt

Selv om det vanligvis skilles kun mellom grafiske og tekstlige brukergrensesnitt, finnes det en rekke andre varianter. For eksempel vil en bruker kunne styre maskiner via talekommandoer og få valg og informasjon opplest.

Hybride løsninger er også vanlig. For eksempel vil man i et grafisk brukergrensesnitt ofte kunne styre programmene via kommandoer (snarveier) på tastaturet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg