Brudekrone fra Hardanger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Brudekrone er et symbolrikt hodeplagg som ble båret av bruden på bryllupsdagen. Kronen er kjent fra flere europeiske land fra ca. 400 evt. Den ble satt på brudens utslåtte hår som tegn på hennes jomfruelighet. Slik var det også i Norge. Ikke-jomfruer, gravide eller enker fikk som regel ikke bære brudekrone. Noen steder unngikk man bestemmelsen ved å legge et klede mellom håret og kronen.
brurekrone
Brudekrone kom i bruk blant bønder og vanlige folk i Norden i nyere tid etter påvirkning fra adel og borgerskap. Det er antatt at middelalderens Maria-krone og kongekronen var den direkte bakgrunnen. På slutten av 1500-tallet begynte norske gullsmeder i Bergen å lage brudekroner på bestilling, og det økte på gjennom 1600- og 1700-tallet. Visse motiv går igjen i de fleste kroner, som Daniel i løvehulen, hanen (som vokter kyskheten hos bruden) og duen (det gamle møy-symbolet). Stilmessig kan man påvise trekk fra renessanse og rokokko.
De finurlige brudekronene av sølv var svært verdifulle, det var derfor vanlig å leie denne brudepynten. Noen kroner var i privat eie, andre ble eid av kirkene. I de høyere sosiale lag i Norge holdt skikken med brudekroner seg lenger enn ute i Europa. Innenfor landets grenser var det imidlertid bondestanden som var mest standhaftig. I andre halvpart av 1800-tallet overtok myrtekransen mer og mer som brudens hodepryd.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.