I Europa fantes i bronsealderen flere lokale kulturgrupper som har stått i forbindelse med hverandre. Disse kulturgruppene har en rekke felles trekk: gravskikk, bronsegjenstander funnet i graver og i offerfunn og ornamentikk på bronsegjenstander. I eldre og midtre bronsealder (i Europa utenom Norden ca. 1800–1300 f.Kr.) var ubrent begravelse i kiste det vanlige. Graven var dekket av en rund gravhaug. Aunjetitz-kulturen fra Sentral-Europa, Wessex-kulturen fra Sør-England og Argar-kulturen fra Sør-Spania er blant de mer kjente kulturene i eldre bronsealder. Hovedområdet for Aunjetitz-kulturen var Böhmen og Mähren med tilgrensende områder av Mellom-Tyskland og Polen. I Aunjetitz-kulturen ble råmaterialene for bronsefremstillingen hentet fra de østlige Alper, fra Slovakia og muligens også fra Midt-Tyskland. Fra Nord-Tyskland kjennes flere store offerfunn med bronsegjenstander og dessuten rikt utstyrte graver. Fra denne kulturgruppen kom også de første bronsevåpen og bronsehalsringer til Sør-Skandinavia allerede i sluttfasen av steinalderen. Elementer fra sentraleuropeiske bronsealderkulturer spredte seg også til Ungarn, Romania og Jugoslavia, der det er funnet store offerfunn av bronsegjenstander. Kjennskapet til Wessex-kulturen er basert på gravfunn. Flere av disse har inneholdt usedvanlig rikt gravgods. I enkelte tilfeller har det bestått av kar av gull, bronsedolker med gullhåndtak, fajanseperler m.m. Denne rikdomsutfoldelsen må ha sin bakgrunn i beliggenheten både i et godt jordbruksområde og ved handelsruten til tinngruvene i Cornwall. Argarkulturen har sitt navn fra en bronsealderlandsby i det sørøstlige Spania. Derfra kjennes tufter av rektangulære hus og henimot 1000 graver.
Ca. 1300 f.Kr. spredte en ny gravskikk med brent begravelse i urne seg i Sentral-Europa. Samtidig skjedde også endringer i smykke- og våpenformer. Den nye gravskikken markerer overgangen til yngre bronsealder (i Europa utenom Norden ca. 1300–700 f.Kr.). Yngre bronsealder kalles i Sentral-Europa også for Urnemarkperioden. Urnemark-kulturen er et samlebegrep for flere lokale kulturgrupper som praktiserte den nye gravskikken. Den hadde sitt sentralområde i nåv. Ungarn og Romania, men fikk forgreninger både mot sør, nord og vest. I Nord-Italia ble den nye gravskikken introdusert av Terramare-folket og spredte seg sørover helt til Sicilia. I Sør-Skandinavia er flere oppsiktsvekkende funn tolket som import fra Urnemarkområdet, bl.a. et funn fra Fyn som inneholdt et stort bronsekar og 11 gullskåler. Urnemark-kulturen opphørte ca. 700 f.Kr., og ble avløst av den første jernalderkultur, se Hallstatt.