Brom danner tre oksosyrer, underbromsyrling, bromsyre og perbromsyre.
Brom(I)syre, underbromsyrling
Brom(I)syre, underbromsyrling, HOBr, er bare kjent som en gul, vandig løsning. Løsningen lar seg anrike til ca. 6 % HOBr. Syren virker sterkt oksiderende og blekende og spaltes allerede ved temperaturer under 30 °C i hydrogenbromid og oksygen: 2HOBr = 2HBr + O2. Syren blir brukt til å innføre brom i organiske forbindelser og til bleking. Saltene kalles hypobromitter, eller ifølge nomenklatur bromat(I), og de er ustabile både i løsning og i fast tilstand. Hypobromitter fremstilles ved at brom disproporsjonerer i basisk løsning 2NaOH+Br2 = NaBrO+NaBr+H2O. De er utpregede bleke- og oksidasjonsmidler.
Bromsyrling
Bromsyrling, HBrO2, eksisterer ikke som forbindelse. Avledede forbindelser som litiumbromitt, LiBrO2, og bariumbromitt, Ba(BrO2)2, benyttes i tekstilindustrien.
Bromsyre
Bromsyre, HBrO3, fås i vandig løsning. Syren selv kan ikke fremstilles i ren, vannfri tilstand. Bromsyre er en sterk syre som angriper huden og slimhinnene. Dens salter kalles bromater. I tørr tilstand og i nøytrale eller basiske løsninger er bromatene ganske stabile ved alminnelig temperatur. I sur løsning er de sterke oksidasjonsmidler. Med oksiderbare stoffer danner de i fast tilstand spontant brennbare eller eksplosive blandinger. Bromater har i mengder fra 5–10 ppm (parts per million) blitt tilsatt hvetemel for å bedre melets bakeevne. De inngår i preparater som brukes for å lage bølget hår. Sistnevnte anvendelse beror på bromatenes evne til å oksidere proteinenes SH-grupper til S–S-bindinger.
Perbromsyre
Perbromsyre, HBrO4, og dens salter ble først fremstilt i 1968 ved å lede fluor eller xenon(II)fluorid, XeF2, inn i sterkt basiske bromatløsninger eller ved elektrolyse av slike løsninger. Syren selv er en sterk syre. Perbromatene er sterke oksidasjonsmidler. Kaliumperbromat, KBrO4, spaltes i to trinn ved oppvarming; ved ca. 275 °C dannes først kaliumbromat(V), KBrO3, som spaltes videre til kaliumbromid, KBr, og oksygen ved ca. 390 °C.