Broderskap er en eldre betegnelse på religiøse foreninger i den katolske kirke. Foreningene kalles nå oftest consociationes ('foreninger'). Foreningenes formål er «å fremme en mer fullkommen livsførsel eller det offentlige gudstjenesteliv eller den kristne lære eller andre former for apostolat» (Codex Juris Canonici, canon 298 § 1). De kan bestå enten bare av ordinerte personer, av lekfolk under ledelse av ordinerte personer, eller kun av lekfolk. Broderskapene kan være internasjonale, nasjonale eller knyttet til et ordenssamfunn. De styres etter sine egne statutter som må være godkjente av en kirkelig autoritet, og de har juridisk status i kirken. I Norge finnes det legfransiskanere og legdominikanere som tilhører denne kategorien.
Broderskapene (gilder) spilte en viktig rolle i det sosiale livet i middelalderen, også i Norge. Ikke minst på bygdene var de viktige selskaps- og hjelpeforeninger (se gildehus). De bygde på tilsvarende institusjoner fra førkristen tid. Mot senmiddelalderen fikk broderskapene en stadig mer utpreget religiøs karakter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.