brilleslange

Brilleslangen har normalt en totallengde på 1–1,5 meter. I sjeldne tilfeller kan den bli inntil 2,2 meter (Sri Lanka). Kroppen er slank med glatte, ovale skjell. Farge og mønster er svært variabelt, og det varierer også geografisk. Undersiden kan være en mellomting av grå, gul, brun, rødlig eller svart, ofte med små hvite eller gule flekker. Individer fra det nordlige India er gjerne mørkere enn de som finnes lenger sør. Et godt kjennetegn er den brilleformede tegningen i nakken som kommer klart fram når slangen utvider nakkehuden i trusselposisjon.

Brilleslangen finnes i mange ulike habitater. Skog, savanne og gressmarker er foretrukket. Den opptrer gjerne også i jordbruksområder med rismarker og åkerlandskap. Ikke uvanlig tar den seg inn i bystrøk, og den kan også komme inn i bygninger. Den synes å foretrekke noe steinet terreng og finnes ofte nær vann. Høydegrensen mot fjellet ligger på rundt 2000 meter over havet. Arten er ofte nattaktiv, men den kan påtreffes til alle døgnets tider. Skjulesteder finner den i hule trær, steinrøyser, termittuer eller underjordiske ganger laget av småpattedyr. Den kan også klatre i trær.

Arten er utbredt over store deler av India, og den forekommer også i nabolandene Pakistan, det sørlige Nepal, Bhutan, Bangladesh og Sri Lanka. Det er også mistanke om forekomst i det østlige Afghanistan. Populasjoner som tidligere ble regnet som underarter av brilleslange har nå fått status som selvstendige arter, men systematikken er fremdeles omdiskutert.

Brilleslangen regnes ikke for å være truet, men den blir ofte drept når den kommer inn i bebygde strøk eller overkjørt på vegene. Det foregår også en del ulovlig fangst på grunn av skinnet og fordi den er ettertraktet av såkalte slangetemmere. Kjøttet blir til en viss grad brukt som mat, og den er utnyttet i tradisjonell medisin.

Brilleslangen lever av gnagere og andre små pattedyr, øgler og amfibier. Den kan også ta fugler. Den hogger raskt og venter på at giften skal virke før den fortærer byttet.

Hannene møtes til kamper om retten til å pare seg. Hunnen legger 8–32 egg i april–juni. Eggene plasseres i hulrom i trær, smågnagerganger eller termittuer. Hunnen vokter over eggene, som klekkes etter 48–69 døgn. De nyklekte ungene er 20–30 centimeter lange.

Brilleslangen er en aggressiv slange. Normalt viser den en truende positur før den angriper. Da holdes fremste tredel av kroppen hevet over bakken, og nakken utvides takket være fleksible ribbein i nakkeregionen og romslig nakkeskinn. Den karakteristiske brilletegningen i nakken er da godt synlig. Giften er en sterk nervegift som påvirker overføring av nerveimpulser. Bitt kan føre til respirasjonssvikt og hjertestans. Symptomene viser seg mellom 15 minutter og 2 timer etter at man har blitt bitt. Brilleslangen er en av de «fire store» giftslangene i India, som forårsaker mest dødsfall blant mennesker. Disse fire er, rangert etter antall fatale tilfeller:

• krait (Bungarus caeruleus)
• russels hoggorm (Daboia russelii)
• sandrasleorm (Echis carinatus)
• brilleslange (Naja naja)

Brilleslangen spiller en viktig rolle i indisk mytologi og folketro, og den benyttes ofte av slangetemmere. Disse lokker slangen opp fra en korg og får den til å innta full trusselpositur med utspilt nakkehud og bevegelser som følger den fløytespillende slangetemmeren.

• slanger
• giftsnoker